Hva kan du?

Spørsmålet kom fra en komplett fremmed. «Hva kan du?» Mens jeg ventet på bussen hjem, hadde han bare satt seg ved siden av meg. Klokka var kvart på seks. Det var tirsdag, og han var full.

Normalt sett ville jeg sikkert gjort som de fleste andre rundt meg gjorde – flytta meg bort. Men det var noe med ham. Og det at han tok kontakt med det enkle, men vanskelige spørsmålet: «hva kan du?» Det var uskyldig, men dypt, på den måten at det var så rett frem, men også så utfordrende. For hva kan jeg? Jeg kan mye, men hva svarer du på et så direkte spørsmål? Hva er det første du tenker på? Og er det meningen at du skal svare noe konkret? Jeg visste ikke, og klarte rett og slett ikke å svare.

Istedenfor spurte jeg ham heller i retur, og fikk svaret: «jeg kan masse…!» Det var ikke skryt, men mer en konstatering. Nærmest som en fasit. Ingenting konkret, ingenting spesifikt.

«Kan jeg få invitere deg på en kaffe?» Spørsmålet hans kom plutselig. Like ærlig som det han hadde innledet samtalen med. En del av meg ville svare ja, men en sliten kropp og en like sliten hjerne lengtet etter sofaen. Høflig takket jeg nei, med et stikk av dårlig samvittighet. For et øyeblikk var jeg heldig nok til å få være en brøkdel av denne personens liv. Heldig nok til å få et spørsmål som fikk meg til å reflektere og gruble over livet, og meg selv. Kun fordi jeg valgte å bli og prate, istedenfor å reise meg og gå.

Fortsatt tenker jeg på hvordan samtalen over kaffen ville blitt. Hvilke spørsmål han ville stilt, hva jeg skulle ha svart og hva som ville vært riktig. Om noe ville vært riktig, eller noe ville vært feil. Men en spire ble sådd, og en del av meg har begynt å tenke litt som han gjorde:
«Jeg. Kan. Masse.»
Og det har jeg en plan om å fortsette med.

Hva kan DU?

Ikke del alt ukritisk!

IMG_3086.JPG
I dag tok jeg min sedvanlige morgenrunde innom Facebook. Og jeg skal være ærlig nok til å innrømme at jeg snoket… Jeg er ikke stolt over det, men det er nå en gang sannheten. Denne snokingen rammet i dag en person som klarte å slenge ut av seg en usaklig kommentar under en nyhetspost hos en venn. Jeg klarte rett og slett ikke å dy meg! Nysgjerrigheten over hva slags person som klarer å slenge ut usakligheter på rekke og rad ble bare for stor.

Det første jeg la merke til var at profilbildet knapt viste hvem vedkommende var. Et anonymt bilde uten ansikt. Tydeligvis var det kun nærmeste venner som skulle få vite hvordan personen egentlig så ut. Dette var en person som ønsket å være noenlunde usynlig i det offentlige rom. Skulle man tro. Men barna hadde tydeligvis ikke samme rett. Eller vennene deres. Eller nevøer og nieser. Ikke en gang venners barn! Album etter album lå ute med bilder, offentlige for Gud og hvermannsen å se. Midt oppe i sitt eget ønske om å være anonym, hadde de som egentlig burde vært det blitt glemt.

Skal ikke våre barn, dine barn, noen barn få lov til å ha rett til å være anonyme? Hvilken tillatelse har vi til å ta dette fra dem? Etterhvert som min kunnskap om Internett og Sosiale Medier øker, jo mer skremmende er det å se hvor mye som deles. En ting er voksnes egne holdninger og bilder, men når bilder av barn helt ukritisk legges ut, merker jeg det stikker litt i meg. Visste du forresten at det også erulovlig å legge ut bilder av andres barn? Ihvertfall uten samtykke.

kjære venner, bekjente og familie, dette er et krav fra meg, på vegne av mine framtidige barn: ikke del bilder av dem på nett! Dette skal de selv få bestemme, når de er gamle nok til å ta valget…

Takk! :-)

Hvordan lykkes med SEO?

20140317-213154.jpg
Det finnes ingen fasit for hvordan du blir mer synlig på nett. Men tar du dine forholdsregler er sjansene ihvertfall bedre.

En stor andel av kundemassen er å finne og tar mye av kjøpsavgjørelsen på nett. Derfor har SEO gått fra å være et fremmedord til å bli et fast element i de fleste markedsplaner. Søkemotoroptimalisering som det kalles, er en viktig del av det å nå de riktige kundene. Men hvordan vet du at du er på rett kurs?

Velg riktig byrå
Det er en jungel av råd og de som hevder å være eksperter på SEO. Du kan likevel kjøre noen enkle «tester» for å være sikker på at du velger riktig.

  • Er de i utvikling?En ting som alltid vil være sikkert med SEO er at det som gjelder som best praksis nå, ikke vil være det om et år. Kundene dine blir smartere, og derfor også søkemotorene. Bli derfor verken oppgitt eller irritert om byrået du bruker vil gjøre ting annerledes, og vil tenke nytt. Ta det som et positivt tegn på at du har valgt riktig. Bli heller bekymret om alt går i samme tralten.
  • Har de kunnskap og kompetanse?Du skal kunne stole på at de som har ansvaret for din synlighet på nett vet hva de snakker om. Klarer de å forklare ting for deg uten å drukne deg med fremmedord? Noe av det første jeg fikk beskjed om da jeg begynte å jobbe med SEO var: «Kan ting så godt at du klarer å forklare det så din bestemor forstår.» En god konsulent klarer å formidle kunnskapen så du forstår, uavhengig av grunnkompetanse.
  • Rapporterer de riktig? En forventning når du bruker et byrå er at du får tilbakemelding på og innsikt i hvordan det går med deg på nett. Det bør være etablert et mål som det jobbes mot og en formening om hvordan det måles. Gode ting å måle SEO på er besøk til siden; både unike og tilbakevendende, fluktfrekvens, antall sider besøkt og konverteringer. En konvertering er f.eks. bestilling av et produkt eller gjennomføring av en gitt prosess. Her kan du gi en verdi og også måle hvor mye et besøk faktisk er verdt.

Vit hva du skal se etter
Hvorfor har jeg ikke nevnt rangeringer i søkemotorer? SEO er mer enn rangeringer. Hvordan du ligger an i søkeresultatene for ett ord er ikke mer enn en indikasjon for hvordan du gjør det. Det å lykkes med SEO handler om mye mer enn hvilken plassering du har i Google. Det handler om å ha nettsider som gir din målgruppe det de er på utkikk etter, og at de finner det enkelt både gjennom søk og på nettsiden din. Det hjelper lite å være synlig i søk om de forlater siden din uten å ta kontakt eller gjøre det de skal. Derfor er det viktig å se på tall og elementer som sier noe om dette i vurderingen av hvor godt du gjør det på nett.

Tilpass underveis
Rapporter er vel og bra, men hva du gjør med informasjonen de gir er avgjørende for god SEO. Ser du for eksempel at en side har høy fluktfrekvens kan det være et tegn på at du burde ta grep. Vurder hva sidens formål er og om den gjør jobben sin. Ser du at en side har ingen besøk, se om den er indeksert. Har du få tilbakevendende besøk, se på om du leverer det du lover på siden din også gjennom produkter. Dette er bare eksempler på hva en god rapport kan fortelle deg og hvor du kan forbedre deg underveis. For som alt annet i livet, det er ikke alltid du treffer blink på første forsøk.

Vær sosial
Helt til slutt, husk sosiale medier. Her har du en unik mulighet til å komme direkte dialog med kundene dine. De som følger deg på nett utenfor nettsidene dine har gjort det fordi de selv ønsker det. De vil vite hva som skjer med og i din bedrift. Er ikke det å få servert noe på sølvfat, så vet ikke jeg. Behandle disse godt. Disse er talspersoner for deg og dine produkt. Bedre synlighet enn fornøyde kunder skal du lete lenge etter. Sjansen er stor for at de forteller det videre til sine venner om du gir dem god service. Og ingenting er som gode rykter!

Hva gjør du for å bli synlig på nett?

Nytt år, nye muligheter og ny jobb!

Anne-Katrine-megard

(ja mamma, jeg vet det ikke er noen h i navnet)

Hvert eneste år mases det om nyttårsforsetter. Men hva med å tenke litt større?

Nytt år, samme gamle maset. Er du ikke lei av at hvert eneste nye år handler om å bli tynnere, sprekere og sunnere? Hvorfor ikke heller fokusere på det du allerede er god på og kan? Bli bedre der du allerede er god!

Sett livsmål
Målbarhet i arbeidet = mulighet til å forbedre og se hva som fungerer. For hver eneste kunde setter du ned mål. Slik er det enklere å vite om du har lyktes med det du har gjort. Men om du kan gjøre det for kundene dine, kan du vel også gjøre det for deg selv?

Denne tanken forplantet seg hos meg. Den modnet og utviklet seg. Et spørsmål gnagde: hva er målet mitt?
I 2013 tjuvstartet jeg på nyttårsforsettene. Det vil si, jeg bestemte meg for å tenke større enn hva forsett angikk. Jeg gikk inn for å finne mål som skulle gjelde, ikke bare for ett år, men for et liv.

Finn styrker og gleder
Skal du fremme en bedrift eller en vare, må du vite hva som gjør den unik. Hvilke styrker har den? Hvorfor skal noen velge den over andre? Slik er det også med deg selv. Jeg satte meg ned og så tilbake på alt av arbeid jeg har gjort over årene. Hva var jeg flink til? Hva ga meg glede? Skriving. Kommunikasjon. Formidling.

Det å finne stemmen til et produkt, det har vært noe av det morsomste med å jobbe som tekstforfatter. Fra å ikke kjenne et produkt, til å komme inn og gi det en stemme, så vel som en identitet. I det øyeblikket du lykkes med det, da er det i mine øyne suksess og teksten er god. Det gir meg glede.

Finne din plass
Hva nå? Du vet hva du kan. Du vet hva du synes er gøy. Hvordan bruke det aktivt? Jeg innså at for meg var kommunikasjonsbiten sentral for å trives, men ikke bare på ett stadie av reisen.

Fordelen med å jobbe som konsulent er alt det forskjellige du får prøve deg på av kunder og produkter. Ulempen er at du aldri egentlig tar del i hele prosessen eller får gått helt i dybden på en bedrift. Uansett hvordan du vrir og vender på det vil du alltid være en ekstern faktor. Du blir aldri en reell del av det du jobber med. Noe jeg innså at jeg ville være. Så jeg sa opp jobben og stod der med oppsigelsestiden, samt opparbeidet erfaring som sikkerhet. Nå ville jeg inn på kundesiden. Uten fast jobb måtte jeg nå prestere, jeg måtte gå inn for å oppnå delmålet som var satt. Nemlig komme meg inn på bedriftssiden.

Hold utkikk etter mulighetene

Av og til er man heldig, og drømmejobben dukker opp. For meg i form av ledig stilling som webredaktør hos BN Bank. Her ville jeg få muligheten til å bygge videre på lærdom og kunnskap både fra tiden hos LBi så vel som utdanningen min. Og samtidig bevege meg mot et av mine karrieremessige livsmål: å bli kommunikasjonsrådgiver.

Ny jobb

Etter de første dagene i ny jobb kan jeg med hånden på hjertet si at jeg gleder meg til de neste! Nyskapende interessante produkter, allsidig og flott sammensetning av kollegaer, i tillegg til en bedrift som uredd sikter seg inn mot fremtiden, gjør at alt ligger til rette for spennende år fremover. Jeg får jobbe med det som faller mitt hjerte nærmest; kommunikasjon, og er noen få steg nærmere et av mine livsmål.

Hva tenker du om å ha livsmål?

Slik fanger du oppmerksomheten

Ingenting kommer av seg selv, heller ikke oppmerksomhet. Men hva kan du gjøre for å bli lagt merke til?

Et evig spørsmål for enhver som jobber med markedsføring i en eller annen form er hvordan fange oppmerksomheten. Du er ikke alene der ute og mange vil ha de samme som deg til å oppdage at nettopp du eksisterer. Men hvordan bli hørt over alle de andre som står der og roper?

Ordenes viktighet

Hver gang jeg skriver så er det spesielt en del av teksten som alltid er vanskelig, nemlig overskriften. Det er en evig kamp å få ned ord som ikke bare fenger, men også fanger i forhold til søkemotorer og relevans. I tillegg skal den gjerne ha en lengde som fungerer i forhold til kanaler som Twitter, altså være kort nok til at du kan retweetes uten å miste eventuelle hashtagger eller ditt twitterbrukernavn. Det er ikke enkelt.

En overskrift er alltid avgjørende for hvor teksten din går videre. Har du ikke noe der som i første omgang får noen til å klikke på lenken når du deler den, så har du mislyktes. Det er faktisk så enkelt som det. Om du skriver skambra, så hjelper det lite så lenge ingen leser teksten din. Men hva er egentlig en god overskrift? Rådene der ute er mange. Noen er gode, mens andre rett og slett burde blitt brent på bålet for det de foreslår. Ta deg tid i starten til å finne ut hva som fungerer for din målgruppe i forhold til hva det er kanalen din representerer. Se på mer enn bare en kilde når du leter etter tips til overskrifter; rene skriveblogger vil for eksempel ofte gi andre råd enn de som jobber med sosiale medier. Overskrifter jeg har opplevd som nyttige starter ofte med f.eks.:

  • «10 råd som…»
  • «10 tips til hvordan…»
  • «Derfor burde du…»
  • «Slik gjør du…»
  • «Hvorfor…»
  • «Ikke gjør…»
  • «Hemmeligheten bak…»

Folk vil alltid lære noe nytt og ikke minst føle at de får noe ut av det å lese det du skriver. Tenk derfor alltid på hva slags verdi teksten har så vel som hvordan det kan enkelt, men fengende kommuniseres i overskriften. Legger du til tall vil du også gi en indikasjon av at det ikke vil ta lang tid å lese det som er skrevet. Dette siste er viktig, nemlig tid. Det siste du vil er å bli oppfattet som noen som kaster bort tiden  til den som leser. Skal du skrive lengre enn 500 ord sørg derfor for at hver eneste setning har verdi og gir leseren noe. Del av det du sitter på av kunnskap, så vil du få trofaste følgere som verdsetter deg og anser deg som dyktig innenfor ditt fagfelt.

Finn trendene

Tenk alltid over temaet i teksten din. Selv er jeg så skadet at samme hvor jeg er eller hvor jeg befinner meg, så er hjernen min skrudd sammen slik at jobbmodusen alltid er på. Jobber du kreativt selv, så vet du hva jeg mener. Du har alltid øyne og ører åpne  for hva som er populært og hvordan det eventuelt kan vris til å benyttes i forhold til det du jobber med. Kall det hva du vil, yrkesskade eller velsignelse. Uansett, sannheten er at på kvelds- og ettermiddagstid gjør jeg research for det jeg jobber med. Finner jeg noe interessant, ser jeg en trend eller oppdager et potensiale som kan brukes på noen av kundene vi skriver for, er det opp med mobilen og sende en mail til meg selv. «Husk å sjekke ut…» Gjerne med en lenke til det som har blitt lest. Fordelen med dette er at ideene nesten alltid er der. I tillegg var det noe som fanget min oppmerksomhet, altså vil det garantert være minst én annen som også vil synes det er spennende. Ulempen er at hjernen aldri tar fri. Vil du begrense idé og trendletingen til jobbtid, så har du noen enkle verktøy også der:

  • Google Alerts: Finn ut hvilke tema som er interessante for deg og sett opp Google alerts på nøkkelord knyttet opp mot disse. Slik får du en mail hver gang noe nytt postes på nett. Den eneste ulempen med dette er at du er avhengig av at Google har crawlet sidene for deg, noe som igjen kan gjøre at du ikke alltid får det aller nyeste.
  • Forum: Uansett hvilken bransje du jobber i, så vil det være et eller annet forum der ute relevant for dine produkter eller ditt fagområde. Her har du en unik mulighet til å lytte på målgruppen din for å se hva de etterspør. Dette avhenger så klart av at du har en klar formening om hvem målgruppen din er og hvor du finner dem.
  • Hashtagger: Disse fantastiske små firkantene har berget mang en idétom dag. For de med liten kjennskap til det ser en hashtag slik ut «#» og benyttes i dag i de fleste sosiale kanaler, ja, til og med Facebook. De er rett og slett trendindikatorer eller bokmerker. På Twitter har de til og med vært så snille å lage en trendliste for deg med en oversikt over hvilke hashtagger som benyttes oftest. Disse skreddersys din twitterprofil avhengig av ditt land og hvem du følger. Trykker du på en hashtag får du opp en liste med de siste tweetsene på akkurat det temaet.
  • Følg med på konkurrentene: Selv om du gjerne vil være den som finner opp kruttet, så er det av og til ikke behov for det. Bare gjør det bedre.

Tør å være unik

Helt til sist: Vær unik. Nå motsier jeg siste punkt over, men har du muligheten til å gjøre det både først og bedre enn de andre du kjemper om oppmerksomhet med, så har du skutt gull. Tenk over hvilke verdier du har som gjør at du skal velges fremfor andre som tilbyr det samme. Finner du ut av hva som skiller deg fra resten, så har du det som gjør deg synlig.

Hva gjør du for å fange oppmerksomheten?

10 råd som drar i land førsteutkastet

Er det noe de aller fleste som jobber med tekst vet, så er det nettopp hvor utfordrende det er å få ned den første setningen på papiret. Fordi det er den som drar leseren med seg videre gjennom teksten. Så mye bærer og brister på akkurat de første ordene du starter med. Av og til blir presset så stort at det ofte kan føre til skrivesperre av en annen verden.

Å skrive førsteutkastet til en tekst er derfor kanskje det vanskeligste i verden. Du skriver noen bokstaver, ombestemmer deg, og starter på nytt igjen. Se for deg hele denne runddansen ti ganger til, minst. Der har du meg. Hadde ihvertfall. For det gikk plutselig opp for meg her en dag at det er snakk om et førsteutkast. Det er ikke den endelige versjonen du sitter med, så hvor kommer alt dette presset ifra?

«10 regler for deg som skal skrive førsteutkast». Ordene lyste imot meg da jeg droppet innom sidene til copyblogger. Har du lyst til å bli flinkere til å skrive er dette en side som absolutt burde ligge under favoritter. Rådene de kommer med er gode og aktuelle for alle som jobber med tekst. Uansett, fritt gjengitt, her er 10 råd som drar i land førsteutkastet ditt:

  1. Sperr deg inne. Nei, ikke på galehuset, selv om du et sted i prosessen vil føle at det er her du hører hjemme. Finn et sted hvor du får være i fred. Hvor det eneste som eksisterer er deg og et blankt lerret som bare skal fylles med ord.
  2. Jobb i en tilstand hvor du både fysisk, så vel mentalt er innstilt på å skrive. Er du ikke der når du skal starte, så gjør alt du kan for å komme deg dit. Det viktigste er å få det første ordet ned på «papiret». Om det forsvinner før endelige versjon er klar, det får så være.
  3. Skriv deg fjollete. Dette er den delen av prosessen hvor du føler for å bli sperret inne fremfor å frivillig gjøre det. Ja, du kan bli gal av skriving, nei, du kan ikke gjøre noe med det.
  4. La fantasien ta deg til rare steder. Ikke la fornuften sette sperrer når du skriver. Husk på at dette er førsteutkastet ditt. Du kan alltids rydde opp i rotet ditt når du er ferdig. Hva så om du har skrevet om enhjørninger istedenfor sjiraffer.
  5. Bryt alle skriveregler. Ingen regel uten unntak, og innimellom kan det du har lært på skolebenken ødelegge for kreativiteten.
  6. Det er OK om du virker gal på grunn av det du har skrevet. Det trenger ikke å gi mening før endelig versjon er klar.
  7. Stjel skrivestilen til noen andre. Det er faktisk lov, mange store forfattere og skribenter gjør det for å finne sin egen stemme.
  8. Lim stolen til rumpa helt til du er ferdig. Slutt med prokrastineringen, du trenger ikke «bare én kaffe til». Sjansene er at du sitter der i skjelvende koffeinrus allerede.
  9. La førsteutkastet få hvile når du er ferdig. Dager eller uker. La det ligge og modnes litt før du tar fatt på første revidering.
  10. Feir! Du har klart det umulige, fått ned første setning, og ikke minst, førsteutkastet til det som kommer til å bli en fantastisk tekst.

Last ned plakaten her, og heng den foran deg neste gang du skriver!
10 Rules for Writing First Drafts
Like this infographic? Get more content marketing tips from Copyblogger.

Respekt for jobben

korrekturlesing

Hvor streng skal du egentlig være når du korrekturleser for andre?

«Hvor strengt er for strengt?» Dette spør jeg meg selv innimellom når jeg skal korrekturlese en tekst for noen på kontoret. En av de største utfordringene med å jobbe daglig med tekst er at du ofte kan bli litt for strikt med det andre skriver. Er dere flere som produserer innhold og har litt ulik skrivestil er det derfor viktig å minne deg selv på hva din oppgave egentlig er. Korrektur handler om å gi tilbakemeldinger til bedring slik at den endelige teksten får en god flyt i språket. Det ferdige produktet skal samsvare med de kravene eller forventningene som kunden har. Samtidig skal du huske på det som kalles profesjonell høflighet. Du skal ha respekt for den jobben som allerede er gjort og den andres kunnskap. Der er sjelden slik at det er kun én løsning på ting. Derfor er det så utrolig spennende å se hvordan andre har tilnærmet seg noe.

Et tema kan tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker det. På grunn av dette blir det aldri kjedelig når teksten som noen andre har skrevet skal leses. Det er så gøy å se hvor forskjellig én og samme ting kan skrives. Ikke minst lærerikt. Nå tenker jeg ikke bare i forhold til grammatikk eller synonymbruk, men rett og slett hvordan en historie kan vinkles. Bare se på nyhetene. Hvordan noe fortelles i VG er ikke nødvendigvis samme måten det vil bli fortalt på hos Adresseavisen. Det handler om hvilken kanal det publiseres i, hvem som publiserer, hvilke forhistorier og ikke minst hvor god kjennskapen er til temaet i utgangspunktet. I tillegg handler det om hvordan den enkelte skriver, noe som alltid skal respekteres når det korrekturleses. Du skal aldri la det gå på bekostning av stemmen til personen bak teksten.

Noen som jobber med  tekst på daglig basis har sannsynligvis en sterk kompetanse. Ingen ansetter noen til å skrive for seg hvis de ikke kan faget. Derfor er det ikke din oppgave å fortelle dem hva de skal passe på når de skriver. Du skal ikke gi dem råd om hva som er viktig når de skriver for nett. Jobber de innen samme bransje som deg og produserer webinnhold kan de faget sitt. Selvfølgelig er det lov å komme med innspill, men da er det  viktig å huske at det er nettopp dette det skal være. Så hvor går grensen? Når tråkker du over den linjen som går mellom å gi konstruktive tilbakemeldinger til å kritisere kompetanse?

Ingenting løfter kvaliteten på tekst så mye som korrekturlesing. Hvor ofte har du sittet med en skrivejobb for så å bare stirre deg blind på det du har på papiret. Det er litt som uttrykket «hver syns best om sine egne barn». Å skulle korrigere sin egen tekst er som å skulle rakke ned på ungene sine, du gjør det bare ikke fordi du vil rett og slett ikke klare å se alt. Selv om jeg har jobbet med tekst siden jeg var 14 år gammel vet jeg at årene med kompetanse ikke tilsier at jeg er utlært i faget. For tekst er et fag, og som alle  fag vil det stadig være endringer, så vel som oppdateringer det er viktig å følge med på. Derfor er det gull å ha noen som er der å diskutere med. Noen som kan være med å gjøre meg sterkere faglig og som jeg kan gjengjelde tjenesten til.

Det er her nøkkelen for balansen mellom tilbakemelding og kritikk ligger. I det øyeblikket du går fra å diskutere til å belære er du på vei over linja. Er du ikke enig i måten noe er gjort på, spør hvorfor. I det øyeblikket du tror at du kan alt, vil fremgangen din stoppe opp. Det er utfordrende uansett hvilken side av bordet du sitter på. Kan du noe, så er det gøy å dele det med noen som jobber med det samme. Det er gøy å lære bort, men det er også gøy å få tilført ny kunnskap. Har du et verktøy som du selv bruker i forbindelse med jobben du gjør er det helt fantastisk at du vil dele med andre i samme kompetansefelt. Har du snublet over en god blogg med skrivetips; del! Men vær alltid bevisst på hvordan du gjør det og vit hva den andre kan.  Du vet aldri hvordan noe kan bli oppfattet med mindre du tar deg tid til å faktisk prate eller diskutere med vedkommende. Kanskje har de allerede noe de bruker som er bedre eller like bra? Kanskje de vet noe du ikke vet? Får du innspill fra andre, lytt. Kan hende akkurat det som sies er noe som kan gjør deg bedre?

Det er fort gjort å stirre seg blind på egen kompetanse. Du tror kanskje at du kan alt, men det er viktig å innimellom ta seg tid til å åpne øynene for det rundt deg. Ikke minst, de rundt deg.

Vær ydmyk, men uten å miste troen på deg selv eller eget arbeid.

Husk balansegangen mellom korrektur og kritikk.

Har du kritikk å komme med, gi den konstruktivt slik at mottakeren faktisk kan lære av det.

Ha respekt for den faglige kompetansen andre sitter med slik at du aldri slutter å vokse kunnskapsmessig.

Jeg er ikke utlært, og jeg kan ikke alt.  Det som nevnes over er ikke enkelt å etterleve. Men å strebe mot det gir i det minste et dytt i riktig retning.

«Vet du hva?» og «hvorfor?» Disse ordene hører mannen min nesten daglig fra meg. Som regel er de etterfulgt av et fantastisk, herlig og unyttig fakta som på folkemunne kan kalles «fun fact» eller et nytt spørsmål. Jeg elsker det å lære noe nytt som fascinerer meg. Å få lære noe av andre er gull  verdt. Det å kunne dele det videre etterpå er heller ikke en vond følelse. Tror du at du kan alt vil du aldri lære noe nytt eller kunne komme med fun facts. Så aldri tenk at du er utlært. Sett pris på og respekter andres kunnskap. Respekterer du den viten andre sitter på vil du få respekt tilbake og viktigst av alt, du kan lære noe nytt.

Hva var siste «fun fact» du lærte?