Unngå skrivefeil

Skrivefeil

Leser du korrektur unngår du sjenerende skrivefeil.

Noe som virkelig kan ødelegge en god tekst er skrivefeil, spesielt om det er de samme feilene som går igjen hver gang. Avhengig av hvem du skriver for og hvor du skriver kan det innimellom også ødelegge din troverdighet som avsender. Men hundre prosent perfekt hele tiden er det ingen som er. Selv de som jobber med tekst på daglig basis får inn en og annen skriveleif når de skriver. Du trenger ikke å lete lenger enn norske nettaviser for å se at det stemmer. Nesten daglig publiseres artikler med skrivefeil på nett. Det kan skje de beste, men det behøver ikke å bety at du ikke kan være bedre enn dem. Vil du unngå skrivefeil finnes det noen triks som kan hjelpe deg å finne dem før noe går på trykk.

Bruk tid når du skriver og prøv alltid å bli ferdig med teksten litt før deadline. Da kan du legge fra deg arbeidet, samtidig som du får tid til å ta det opp igjen og lese gjennom det med friske øyne. Ingenting er så ille som når du har sittet med samme tekst i flere timer i strekk. Tenk deg at du stirrer på et skarpt lys. Når du ser deg rundt i rommet ser du fortsatt lyset som en skygge på blanke flater. Slik er det også med tekst. Du stirrer deg blind på det du har skrevet. Dersom du har skrevet noe feil, er sjansen minimal for at du vil oppdage det.

Les teksten din høyt. Dette var et tips en av copywriterne på kontoret i Edinburgh kom med. Leser du noe høyt plukker du opp ord som er skrevet feil, ekstra ord, manglende ord, samt du finner rare formuleringer. Høytlesning kan også hjelpe deg å finne setninger som er for lange og gjentagende ord. Slik får du ikke bare luket bort skrivefeilene dine, men også jevnt over en bedre tekst med bedre synonymbruk.

Tør å gi fra deg teksten din til noen andre som kan korrekturlese for deg. Dette trenger ikke å ta den du spør mer enn et lite kvarter. Til gjengjeld kan du hjelpe dem en gang siden eller kanskje holder det å hente en kopp kaffe. Det beste med dette er at du kan lære noe av andre og ikke minst om deg selv. «There’s no I in team,» sies det. Er dere flere som jobber med tekst i firmaet er dette en måte å spille hverandre gode på. Har du ingen som kan lese korrektur for deg, men må gjøre det selv? Sørg for å gjøre det mens du er klar i toppen. Det verste du gjør er å sette deg ned med det på slutten av dagen. Sett alltid av tid og ta korrekturlesingen med i beregningen når du skal kalkulere arbeidet.

Unngå for lange setninger, så slipper du å tenke så mye på tegnsettingsfeil. En ting som alltid er vanskelig er å vite hvor du skal sette komma. Fordelen for deg som skriver på nett er at setningene helst skal være korte. Dermed er komma noe du aller helst skal unngå. Blir setningen så lang at du må dele opp den? Gjør det. Spander på deg to setninger istedenfor å dytte alt inn i én.

Korrekturfunksjonen i Word er der også av en grunn. Trykk alltid F7 når du har skrevet ferdig en tekst. Du får luket vekk de verste feilene, selv om det ikke alltid blir 100 prosent.

Hva er ditt beste tips for å plukke opp skrivefeil?

Fargelegg med ord

Den mest spennende beskrivelsen jeg har lest var i et Donaldblad. Ole, Dole og Doffen spiste en is som var så god at «smaksløkene danset tango.» Denne beskrivelsen har brent seg fast. For det første besjelte og animerte den noe så absurd som smaksløker. Beskrivelsen ga liv, og meg som leser, lyst til å smake isen. I tillegg var den utrolig treffende. Tenk på den beste smaken du vet om, og den kriblingen i tunga i det den treffes av den. Det ER som en tango i smaksløkene.

Noe av det viktigste for å engasjere lesere med tekst er å bruke et levende språk når du skriver. Selv det kjedeligste tema kan bli interessant om du benytter de riktige ordene. I tillegg til å bruke synonymer i teksten er måten du beskriver noe det som skiller en god tekst fra en dårlig. Knekker du nøtta, mens konkurrentene ikke gjør det, kan ordene dine være det som gjør at du stikker deg ut og blir synlig.

En god tekst skal overbevise, apellere, noe du med gode beskrivelser kommer godt på vei med å gjøre. Bruk ordene til å gi farge til det du skriver. Husk på at du vil gi leseren en opplevelse med teksten din, noe minneverdig som gjør at de husker deg. Du vil at den som leser skal føle en bestemt følelse. Men da må du klare å overføre denne til det du skriver, rett og slett formidle det til leseren. Da holder det ikke å si at noe er best eller smaker godt. Som tekstforfatter skal du få mottaker til å dra de slutningene selv med de beskrivelsene du gir.

Bare pass på så du ikke tar helt av. Det er en fin balanse mellom å male og kludre, for ikke å nevne forskjell på type tekst. Skriver du et blogginnlegg eller en artikkel om reise, vil du at leseren skal drømme seg bort og få lyst til å oppleve stedet. Gode beskrivelser kan bidra til det. Pressemeldinger og de fleste nyhetssaker derimot skal være objektive, uten for mye kreativt språk.

Øvelse gjør mester, slik er det også med tekst. Fordi ingenting kommer av seg selv, må du alltid jobbe for det. Du må skrive for å bli flink til å skrive. Så hvordan kan du bli flinkere til å male bilder med ord? Kjøp deg en plate sjokolade, en kopp kaffe eller en is og skriv ned hvordan den aller første smakebiten oppleves. Ikke vær så banal at du skriver:»sjokoladen var god.» Enhver person som har spist sjokolade vet at det er godt. Kjenn på nyansene i smakene, hvordan det bitre møter det søte, den kremaktige konsistensen når den smelter på tunga og den litt søte, honningaktige ettersmaken. Det er dette du skal beskrive, ned til hver minste detalj.

Kaffekopp

Hvordan smaker egentlig kaffen din?

Så når skal du ta penselen fatt og male? Er målet ditt å selge eller appellere til leseren, og overbevise målgruppen til en bestemt handling, kan du være kreativ. Vil du informere eller formidle harde fakta, vær objektiv.

Hva er den beste beskrivelsen du har lest?

Finn din målgruppe

Finn-målgruppen

Finner du målgruppen din er det lettere å engasjere.

Det viktigste du må gjøre før du begynner å skrive en tekst er å vite hvem din målgruppe er. Hvem skal du kommunisere med når du skriver teksten din? Hvem er det du vil skal sitte på motsatt side og lese ordene du har skrevet? Vet du ikke dette, vil du aldri få til å skrive en god tekst eller nå de leserne som kan gi den liv.

Det er leserne som gir teksten din verdi, ikke du som forfatter. Hvis ingen leser det du skriver spiller det ingen rolle hvor godt teksten er skrevet. Kvaliteten har ingen ting å si, så lenge ordene ikke vekkes til live ved at noen der ute leser dem.Derfor må du ikke bare skrive godt, men også skrive noe som engasjerer din målgruppe. Du må gjøre research på forhånd, vite hva som trigger til diskusjon og til deling. Av og til må du tørre å provosere, men viktigst av alt, være vilig til å dele av deg selv og din kunnskap. Deler du, deler andre.

Du som har lyst til å lære mer om hvordan en god tekst skrives er i denne bloggens målgruppe. På grunn av dette skriver jeg ikke om mote, bøker, mat eller trening. Denne bloggen handler om tekst, verken mer eller mindre. Temaene jeg skriver om er feil jeg gjør og har gjort selv. Kanskje nettopp derfor irriterer det meg når jeg oppdager det i andres tekster, det sies jo tross alt at på seg selv kjenner du best andre. Men gjelder dette når du snakker om målgruppen din?

Hvordan finner du tema som engasjerer og blir lest når du har funnet ut hvem du vil nå? Dette kommer an på hvem som skriver. Er du i samme situasjon som leseren, spør deg selv hva du vil vite mer om. Har du vært der, men utviklet deg, tenk tilbake på utfordringene på veien og hvordan du løste dem. Din læringsprosess kan være gull verdt for andre og garantert noe som er av interesse å lese om.

Bedriftene vi jobber for sitter ofte i en helt unik situasjon i forhold til den kunnskapen de innehar på sitt fagfelt. Klarer de å formidle og dele dette med sin målgruppe på riktig måte, er dette noe som kan styrke både dem og forholdet de har til kundene sine. Men det er ikke bare å begynne skrivingen av den grunn. Først må de finne ut hva som vil gi kundene verdi, og da må det gjøres research. Her er det mange kanaler å kaste seg over. Hva har kundene spurt om i mail? Hvordan snakkes produktene om i forum og sosiale medier? Lytt, lær, besvar og del. Merk deg især det første. Å lytte er det aller viktigste du kan gjøre. Ikke bare gir det deg tema å skrive om, men du lærer også noe om hvilket språk kunden bruker og hvordan de omtaler produktene eller emnet.

Lær av andres suksess er en annen måte å identifisere måter å nå målgruppen din på. Egoet skremmes ofte når andre gjør det bra, men dette er det verste du kan gjøre. Bruk Gudfaren strategien: hold dine venner nær deg, og dine fiender enda nærmere. Se på hva som gir dine konkurrenter lesere eller kunder. Er det språket de bruker når de skriver eller er det temaene de skriver om? Vurder om noe kan overføres til dine tekster, og om en eventuell ny vinkling kan gi målgruppen din enda mer verdi.

Vil du bli flink til å skrive er det én ting å lære seg først som sist: du blir aldri utlært. Dette gjelder ikke bare skriving, men alt her i livet. I det øyeblikket du tror du har lært alt som er å lære, har du virkelig ikke lært noe som helst. Så hvor kan du hente lærdom fra?

Hvordan finner du ut hva du skal skrive om?

Synonymets fravær

Noe av det verste jeg vet er å lese en tekst hvor forfatteren bruker det samme ordet om og om igjen. Se for deg at du sitter på bussen. Rett bak deg sitter det to jenter som kan plasseres i den typiske kategorien «fjortis.» Har du noen gang hørt fjortis-jenter snakke sammen, vet du hvordan det høres ut:

«…og jeg liksom bare… og han bare da…på en måte…liksom… da…da…daaaaaa»

Bare tell neste gang du overhører en slik samtale. Hvor mange ganger tror du «på en måte» eller «liksom» blir nevnt? Er du som meg, opptatt av språk og detaljer, kan dette irritere veldig. Det minner på mange måter om den følelsen du får når du skrur av lyset for å sove, mens en enslig mygg summer gjennom rommet. Aldri er en mygg så stor eller høylydt som når lyset skrus av.

For meg er dette direkte overførbart til tekst. Tenk over det neste gang du leser en tekst, eller for den saks skyld, mens du leser denne. Er det noen ord som brukes litt for ofte? Et godt tips når du skriver tekst om et tema, er å tenke synonymer. Dette gjelder uansett om du skriver for mennesker eller søkemotorer.

  1. Synonymer gjør teksten mer spennende. Forestill deg at du skulle skrevet en tekst om Britney Spears. Hvor tunglest og kjedelig ville ikke teksten vært om «Britney Spears» skulle vært brukt i nesten hver eneste setning? Det trenger ikke være komplisert:»Hun», «Sangeren», «Popstjernen» (evt den tidligere popstjernen) osv. Tenk synonymer. Leseren vet hva du mener.

  2. Du som skriver for søkemotorer, dette er til deg. Søkemotorer forstår synonymer, de forstår bøyninger, de har blitt…smartere. Det er ikke lenger slik at om du skal rangere i Google på et bestemt søkeord så må det samme ordet brukes konsekvent gjennom hele teksten. Ulike variasjoner er helt greit, faktisk mer enn det.

Godt innhold på nett kom for alvor i fokus med en av de siste oppdateringene i Googles algoritme, «The Panda update». Kort forklart straffet denne oppdateringen overoptimalisert innhold, tekst som var skrevet for søkemotorer i så stor grad at besøkende til nettsiden fikk en dårlig opplevelse.

Bilde

Panda dislikes poor content

Det er de som leser teksten du skal skrive for, ikke et eller annet dataprogram. Hvem er det du egentlig ønsker å nå med teksten? Hvem er «produktet ditt» myntet på? Er det en algoritme eller er det mennesker? Varier språket og du får en spennende tekst som ikke bare holder på leseren, men også gir en leser som setter pris på deg, samt det du skriver.

Småord kan være like irriterende som søkeord når du skriver. En ting jeg virkelig prøver å unngå når jeg skriver er å overbruke småord som «og» eller «at». Setninger på nett bør være korte. De bør gå rett til poenget uten å trekke ut i det uendelige. I det øyeblikket du har brukt «og» mer enn to ganger i løpet av en setning, bør du vurdere om den kunne vært delt i to. Det finnes også alternativer til ordet. «For ikke å nevne», «samt»,»pluss» og innimellom også «eller» kan være andre ord du kan bruke istedenfor. Så neste gang du skriver, vær bevisst ordene du bruker. Ikke la synonymets fravær ødelegge en god tekst eller historie.

Skrivesperre – det store stygge dyret

ImageEnhver person som jobber med tekst burde ha en blogg. Dette var noe jeg innså da jeg besøkte mine kollegaer i Edinburgh. Hver eneste copywriter på kontoret satt der med et eller annet skriveprosjekt på fritiden. Noen blogget om musikk, andre om mat og enkelte skrev til og med fantasybøker. Felles for dem alle var at de ikke bare var skammelige flinke til å skrive, men de var også utrolige effektive! Det var som om skrivesperre var et fremmedord som aldri hadde eksistert.

To hele dager fikk jeg tilbringe sammen med dem, som forøvrig gikk alt for fort. Men jeg tror jeg knekte koden når det gjelder skrivesperre. Jeg ble inspirert, beriket og, tør jeg påstå, bedre.

Bedre? Til hva? Bedre til å skrive, til å finne informasjon og til å finne inspirasjon! Sistnevnte er kanskje det aller viktigste jeg tok med meg. Gjennom jobben min er jeg så utrolig heldig at jeg får jobbe med mange spennende kunder. Med dem kommer det tema som er en glede å skrive, men desverre innimellom også noen vanskelige og tørre. På slike dager er det tøft å finne frem skrivegleden. Følgen er det store, stygge dyret, bedre kjent som Skrivesperren. Dager hvor det går til angrep er et mareritt for en person som skriver tekster hele arbeidsdagen. Inspirasjonen forsvinner og dagen blir tøff. Hadde jeg brukt blyant istedenfor tastatur tror jeg pulten min ville vært bestrødd av sagflis til tider! Det å finne inspirasjon er selve nøkkelen.

Alle som jobber med tekst vet at når «pennen er satt til papiret», eller i nyere tid; «tastaturet er i gang,» så er den vanskeligste delen bak deg. På dette stadiet har du allerede skrevet ferdig teksten i hodet. Den største jobben er å samle informasjon og organisere den i den rekkefølgen du vil ha det. Med andre ord, Skrivesperren sitter ikke i pennen, men i hodet. Problemet er når tankene ikke er organisert eller modnet nok til å gjøres om til tekst. Når dette skjer er det viktig å ikke få panikk, til tross for deadlines og arbeidsmengde. Stress og panikk er Skrivesperrens favorittsnack. Den fråtser i det, vokser seg større, sterkere.

Drep Skrivesperren, det er enklere enn du tror. Sett rolig musikk på ørene og tenk deg at du skal meditere. Du har gjort den vanskeligste delen av jobben, nå skal du bare skrive ned tankene dine. Informasjonen er der. Du kan temaet og et sted inne i deg har du allerede bestemt deg for hvordan du skal fortelle om det. Start med å skrive helt ukritisk. Tenk deg at du forteller til en venn. Ikke bry deg om at ikke alt kommer med i første runde – de viktigste nøkkelpunktene med informasjon er gjerne de du husker best, så de er der uansett. Når du har gjort dette sitter du der plutselig med en tekst. Kanskje ikke verdens beste, men det er en start.

Nå kan du være kritisk. Skrivesperren er død. Du har skrevet tekst, men optimal er den kanskje ikke.

Hva er ditt beste tips mot skrivesperre?