10 råd som drar i land førsteutkastet

Er det noe de aller fleste som jobber med tekst vet, så er det nettopp hvor utfordrende det er å få ned den første setningen på papiret. Fordi det er den som drar leseren med seg videre gjennom teksten. Så mye bærer og brister på akkurat de første ordene du starter med. Av og til blir presset så stort at det ofte kan føre til skrivesperre av en annen verden.

Å skrive førsteutkastet til en tekst er derfor kanskje det vanskeligste i verden. Du skriver noen bokstaver, ombestemmer deg, og starter på nytt igjen. Se for deg hele denne runddansen ti ganger til, minst. Der har du meg. Hadde ihvertfall. For det gikk plutselig opp for meg her en dag at det er snakk om et førsteutkast. Det er ikke den endelige versjonen du sitter med, så hvor kommer alt dette presset ifra?

«10 regler for deg som skal skrive førsteutkast». Ordene lyste imot meg da jeg droppet innom sidene til copyblogger. Har du lyst til å bli flinkere til å skrive er dette en side som absolutt burde ligge under favoritter. Rådene de kommer med er gode og aktuelle for alle som jobber med tekst. Uansett, fritt gjengitt, her er 10 råd som drar i land førsteutkastet ditt:

  1. Sperr deg inne. Nei, ikke på galehuset, selv om du et sted i prosessen vil føle at det er her du hører hjemme. Finn et sted hvor du får være i fred. Hvor det eneste som eksisterer er deg og et blankt lerret som bare skal fylles med ord.
  2. Jobb i en tilstand hvor du både fysisk, så vel mentalt er innstilt på å skrive. Er du ikke der når du skal starte, så gjør alt du kan for å komme deg dit. Det viktigste er å få det første ordet ned på «papiret». Om det forsvinner før endelige versjon er klar, det får så være.
  3. Skriv deg fjollete. Dette er den delen av prosessen hvor du føler for å bli sperret inne fremfor å frivillig gjøre det. Ja, du kan bli gal av skriving, nei, du kan ikke gjøre noe med det.
  4. La fantasien ta deg til rare steder. Ikke la fornuften sette sperrer når du skriver. Husk på at dette er førsteutkastet ditt. Du kan alltids rydde opp i rotet ditt når du er ferdig. Hva så om du har skrevet om enhjørninger istedenfor sjiraffer.
  5. Bryt alle skriveregler. Ingen regel uten unntak, og innimellom kan det du har lært på skolebenken ødelegge for kreativiteten.
  6. Det er OK om du virker gal på grunn av det du har skrevet. Det trenger ikke å gi mening før endelig versjon er klar.
  7. Stjel skrivestilen til noen andre. Det er faktisk lov, mange store forfattere og skribenter gjør det for å finne sin egen stemme.
  8. Lim stolen til rumpa helt til du er ferdig. Slutt med prokrastineringen, du trenger ikke «bare én kaffe til». Sjansene er at du sitter der i skjelvende koffeinrus allerede.
  9. La førsteutkastet få hvile når du er ferdig. Dager eller uker. La det ligge og modnes litt før du tar fatt på første revidering.
  10. Feir! Du har klart det umulige, fått ned første setning, og ikke minst, førsteutkastet til det som kommer til å bli en fantastisk tekst.

Last ned plakaten her, og heng den foran deg neste gang du skriver!
10 Rules for Writing First Drafts
Like this infographic? Get more content marketing tips from Copyblogger.

Respekt for jobben

korrekturlesing

Hvor streng skal du egentlig være når du korrekturleser for andre?

«Hvor strengt er for strengt?» Dette spør jeg meg selv innimellom når jeg skal korrekturlese en tekst for noen på kontoret. En av de største utfordringene med å jobbe daglig med tekst er at du ofte kan bli litt for strikt med det andre skriver. Er dere flere som produserer innhold og har litt ulik skrivestil er det derfor viktig å minne deg selv på hva din oppgave egentlig er. Korrektur handler om å gi tilbakemeldinger til bedring slik at den endelige teksten får en god flyt i språket. Det ferdige produktet skal samsvare med de kravene eller forventningene som kunden har. Samtidig skal du huske på det som kalles profesjonell høflighet. Du skal ha respekt for den jobben som allerede er gjort og den andres kunnskap. Der er sjelden slik at det er kun én løsning på ting. Derfor er det så utrolig spennende å se hvordan andre har tilnærmet seg noe.

Et tema kan tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker det. På grunn av dette blir det aldri kjedelig når teksten som noen andre har skrevet skal leses. Det er så gøy å se hvor forskjellig én og samme ting kan skrives. Ikke minst lærerikt. Nå tenker jeg ikke bare i forhold til grammatikk eller synonymbruk, men rett og slett hvordan en historie kan vinkles. Bare se på nyhetene. Hvordan noe fortelles i VG er ikke nødvendigvis samme måten det vil bli fortalt på hos Adresseavisen. Det handler om hvilken kanal det publiseres i, hvem som publiserer, hvilke forhistorier og ikke minst hvor god kjennskapen er til temaet i utgangspunktet. I tillegg handler det om hvordan den enkelte skriver, noe som alltid skal respekteres når det korrekturleses. Du skal aldri la det gå på bekostning av stemmen til personen bak teksten.

Noen som jobber med  tekst på daglig basis har sannsynligvis en sterk kompetanse. Ingen ansetter noen til å skrive for seg hvis de ikke kan faget. Derfor er det ikke din oppgave å fortelle dem hva de skal passe på når de skriver. Du skal ikke gi dem råd om hva som er viktig når de skriver for nett. Jobber de innen samme bransje som deg og produserer webinnhold kan de faget sitt. Selvfølgelig er det lov å komme med innspill, men da er det  viktig å huske at det er nettopp dette det skal være. Så hvor går grensen? Når tråkker du over den linjen som går mellom å gi konstruktive tilbakemeldinger til å kritisere kompetanse?

Ingenting løfter kvaliteten på tekst så mye som korrekturlesing. Hvor ofte har du sittet med en skrivejobb for så å bare stirre deg blind på det du har på papiret. Det er litt som uttrykket «hver syns best om sine egne barn». Å skulle korrigere sin egen tekst er som å skulle rakke ned på ungene sine, du gjør det bare ikke fordi du vil rett og slett ikke klare å se alt. Selv om jeg har jobbet med tekst siden jeg var 14 år gammel vet jeg at årene med kompetanse ikke tilsier at jeg er utlært i faget. For tekst er et fag, og som alle  fag vil det stadig være endringer, så vel som oppdateringer det er viktig å følge med på. Derfor er det gull å ha noen som er der å diskutere med. Noen som kan være med å gjøre meg sterkere faglig og som jeg kan gjengjelde tjenesten til.

Det er her nøkkelen for balansen mellom tilbakemelding og kritikk ligger. I det øyeblikket du går fra å diskutere til å belære er du på vei over linja. Er du ikke enig i måten noe er gjort på, spør hvorfor. I det øyeblikket du tror at du kan alt, vil fremgangen din stoppe opp. Det er utfordrende uansett hvilken side av bordet du sitter på. Kan du noe, så er det gøy å dele det med noen som jobber med det samme. Det er gøy å lære bort, men det er også gøy å få tilført ny kunnskap. Har du et verktøy som du selv bruker i forbindelse med jobben du gjør er det helt fantastisk at du vil dele med andre i samme kompetansefelt. Har du snublet over en god blogg med skrivetips; del! Men vær alltid bevisst på hvordan du gjør det og vit hva den andre kan.  Du vet aldri hvordan noe kan bli oppfattet med mindre du tar deg tid til å faktisk prate eller diskutere med vedkommende. Kanskje har de allerede noe de bruker som er bedre eller like bra? Kanskje de vet noe du ikke vet? Får du innspill fra andre, lytt. Kan hende akkurat det som sies er noe som kan gjør deg bedre?

Det er fort gjort å stirre seg blind på egen kompetanse. Du tror kanskje at du kan alt, men det er viktig å innimellom ta seg tid til å åpne øynene for det rundt deg. Ikke minst, de rundt deg.

Vær ydmyk, men uten å miste troen på deg selv eller eget arbeid.

Husk balansegangen mellom korrektur og kritikk.

Har du kritikk å komme med, gi den konstruktivt slik at mottakeren faktisk kan lære av det.

Ha respekt for den faglige kompetansen andre sitter med slik at du aldri slutter å vokse kunnskapsmessig.

Jeg er ikke utlært, og jeg kan ikke alt.  Det som nevnes over er ikke enkelt å etterleve. Men å strebe mot det gir i det minste et dytt i riktig retning.

«Vet du hva?» og «hvorfor?» Disse ordene hører mannen min nesten daglig fra meg. Som regel er de etterfulgt av et fantastisk, herlig og unyttig fakta som på folkemunne kan kalles «fun fact» eller et nytt spørsmål. Jeg elsker det å lære noe nytt som fascinerer meg. Å få lære noe av andre er gull  verdt. Det å kunne dele det videre etterpå er heller ikke en vond følelse. Tror du at du kan alt vil du aldri lære noe nytt eller kunne komme med fun facts. Så aldri tenk at du er utlært. Sett pris på og respekter andres kunnskap. Respekterer du den viten andre sitter på vil du få respekt tilbake og viktigst av alt, du kan lære noe nytt.

Hva var siste «fun fact» du lærte?

Vet du hvem du er?

Identitet: Hva ligger egentlig i det å si at du holder det du lover?

Identitet: Hva ligger egentlig i det å si at du holder det du lover?

«Å være eller ikke være?» Shakespeare kunne ha snakket om bedrifter da han skrev denne berømte linjen. For det å få suksess handler nemlig om det å være.

      • Være klar over hva du vil oppnå
      • Være klar over hvem som kan hjelpe deg å oppnå det

…og ikke minst

      • være klar over hvem du er

En ting mange bedrifter ofte glemmer er å på jevnlig basis spørre seg selv er «hvem er vi?» . Tanken var der kanskje når de startet opp, men tiden går og ting endrer seg. Tenk på deg selv. Er du den samme personen som du var for ti år siden? Er samfunnet det samme? Er alt rundt deg som før? Svaret ditt vil forhåpentligvis være «nei». Så om det er slik med alt annet her i livet, er det da ikke det samme med bedriften din?

Vet du hvem du er, vil det å vite hvordan og hva du skal kommunisere også være enklere. Kanskje har det blitt satt ned noen ord som beskriver hvilke verdier eller holdninger bedriften står for? Fine adjektiver som høres flotte ut… På papiret. For det hjelper lite med beskrivende ord om ikke de som representerer bedriften vet hva som legges i dem fra ledelsens side. Hva ligger det i å være leken? Eller hva ligger i å være tøff? Modig? Klassisk? Går vi for ordbokdefinisjoner av ordene eller er det en individuell tolkning ute og går?

Identitet er vanskelig. Det å skulle sette ned på papiret hvem du er, vet alle som noen gang har skrevet en jobbsøknad eller CV er vanskelig. Spesielt om du skal begrense deg. At noen få ord skal si hvem bedriften er, vil være det samme som å si at informasjonen du finner i et pass eller på et førerkort også er personligheten din. Hvor høy du er, hvilken øyenfarge du har, ditt kjønn eller når du er født sier ikke noe mer om deg enn akkurat det. Selvfølgelig kan det å legge til noen adjektiver krydre det litt; dedikert, kreativ, engasjert, omtenksom, pliktoppfyllende. Men det vil fortsatt være subjektive tolkninger av hva som ligger i ordet. Sett derfor også ned hva det vil si for deg. For bedriften.

Kreativ : Skapende, idérik. Slik defineres det i ordlista, men når jeg tenker «kreativ» så handler det om mer enn det. Å være kreativ handler om å tenke utenfor boksen, tenke nytt og annerledes, se ting fra et annet perspektiv. «Potet» eller «pottitt» tenker sikkert noen når de leser dette. «Hvor mange måter er det mulig å si samme ord på?» Det handler ikke om å variere språket, det handler om begrepsbruk og enighet om hva som ligger i dem.

Bedriften din har personlighet og det er denne du vil skal skinne gjennom i de tekstene du skriver, både offline som online, og den skal være lik over hele linja. Tenk på nettstedet ditt som en datingprofil hvor du skal presentere deg selv før en potensiell date i virkeligheten. Du kan ikke være en høy, mørk mann og ha bilder av en blond kvinne på profilen din hvis du har planer om et liv med de du målretter deg mot også i virkeligheten.

Ikke gjør feilen mange andre bedrifter gjør, og glemme å tenke over hvem dere er. Alt for mange er så opptatte av hva de skal formidle at de ofte glemmer dette. Med en identitet på plass kan de som utgjør bedriften bedre kommunisere hvem de jobber for, hva de jobber for og hvilken rolle de har. Enda viktigere er det kanskje likevel at din målgruppe danner et bilde av bedriften. Det siste du vil er å bli gått forbi på gaten av noen du vil bli kjent med.

Hva tenker du er viktig med identitet for bedrifter?