10 råd som drar i land førsteutkastet

Er det noe de aller fleste som jobber med tekst vet, så er det nettopp hvor utfordrende det er å få ned den første setningen på papiret. Fordi det er den som drar leseren med seg videre gjennom teksten. Så mye bærer og brister på akkurat de første ordene du starter med. Av og til blir presset så stort at det ofte kan føre til skrivesperre av en annen verden.

Å skrive førsteutkastet til en tekst er derfor kanskje det vanskeligste i verden. Du skriver noen bokstaver, ombestemmer deg, og starter på nytt igjen. Se for deg hele denne runddansen ti ganger til, minst. Der har du meg. Hadde ihvertfall. For det gikk plutselig opp for meg her en dag at det er snakk om et førsteutkast. Det er ikke den endelige versjonen du sitter med, så hvor kommer alt dette presset ifra?

«10 regler for deg som skal skrive førsteutkast». Ordene lyste imot meg da jeg droppet innom sidene til copyblogger. Har du lyst til å bli flinkere til å skrive er dette en side som absolutt burde ligge under favoritter. Rådene de kommer med er gode og aktuelle for alle som jobber med tekst. Uansett, fritt gjengitt, her er 10 råd som drar i land førsteutkastet ditt:

  1. Sperr deg inne. Nei, ikke på galehuset, selv om du et sted i prosessen vil føle at det er her du hører hjemme. Finn et sted hvor du får være i fred. Hvor det eneste som eksisterer er deg og et blankt lerret som bare skal fylles med ord.
  2. Jobb i en tilstand hvor du både fysisk, så vel mentalt er innstilt på å skrive. Er du ikke der når du skal starte, så gjør alt du kan for å komme deg dit. Det viktigste er å få det første ordet ned på «papiret». Om det forsvinner før endelige versjon er klar, det får så være.
  3. Skriv deg fjollete. Dette er den delen av prosessen hvor du føler for å bli sperret inne fremfor å frivillig gjøre det. Ja, du kan bli gal av skriving, nei, du kan ikke gjøre noe med det.
  4. La fantasien ta deg til rare steder. Ikke la fornuften sette sperrer når du skriver. Husk på at dette er førsteutkastet ditt. Du kan alltids rydde opp i rotet ditt når du er ferdig. Hva så om du har skrevet om enhjørninger istedenfor sjiraffer.
  5. Bryt alle skriveregler. Ingen regel uten unntak, og innimellom kan det du har lært på skolebenken ødelegge for kreativiteten.
  6. Det er OK om du virker gal på grunn av det du har skrevet. Det trenger ikke å gi mening før endelig versjon er klar.
  7. Stjel skrivestilen til noen andre. Det er faktisk lov, mange store forfattere og skribenter gjør det for å finne sin egen stemme.
  8. Lim stolen til rumpa helt til du er ferdig. Slutt med prokrastineringen, du trenger ikke «bare én kaffe til». Sjansene er at du sitter der i skjelvende koffeinrus allerede.
  9. La førsteutkastet få hvile når du er ferdig. Dager eller uker. La det ligge og modnes litt før du tar fatt på første revidering.
  10. Feir! Du har klart det umulige, fått ned første setning, og ikke minst, førsteutkastet til det som kommer til å bli en fantastisk tekst.

Last ned plakaten her, og heng den foran deg neste gang du skriver!
10 Rules for Writing First Drafts
Like this infographic? Get more content marketing tips from Copyblogger.

Respekt for jobben

korrekturlesing

Hvor streng skal du egentlig være når du korrekturleser for andre?

«Hvor strengt er for strengt?» Dette spør jeg meg selv innimellom når jeg skal korrekturlese en tekst for noen på kontoret. En av de største utfordringene med å jobbe daglig med tekst er at du ofte kan bli litt for strikt med det andre skriver. Er dere flere som produserer innhold og har litt ulik skrivestil er det derfor viktig å minne deg selv på hva din oppgave egentlig er. Korrektur handler om å gi tilbakemeldinger til bedring slik at den endelige teksten får en god flyt i språket. Det ferdige produktet skal samsvare med de kravene eller forventningene som kunden har. Samtidig skal du huske på det som kalles profesjonell høflighet. Du skal ha respekt for den jobben som allerede er gjort og den andres kunnskap. Der er sjelden slik at det er kun én løsning på ting. Derfor er det så utrolig spennende å se hvordan andre har tilnærmet seg noe.

Et tema kan tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker det. På grunn av dette blir det aldri kjedelig når teksten som noen andre har skrevet skal leses. Det er så gøy å se hvor forskjellig én og samme ting kan skrives. Ikke minst lærerikt. Nå tenker jeg ikke bare i forhold til grammatikk eller synonymbruk, men rett og slett hvordan en historie kan vinkles. Bare se på nyhetene. Hvordan noe fortelles i VG er ikke nødvendigvis samme måten det vil bli fortalt på hos Adresseavisen. Det handler om hvilken kanal det publiseres i, hvem som publiserer, hvilke forhistorier og ikke minst hvor god kjennskapen er til temaet i utgangspunktet. I tillegg handler det om hvordan den enkelte skriver, noe som alltid skal respekteres når det korrekturleses. Du skal aldri la det gå på bekostning av stemmen til personen bak teksten.

Noen som jobber med  tekst på daglig basis har sannsynligvis en sterk kompetanse. Ingen ansetter noen til å skrive for seg hvis de ikke kan faget. Derfor er det ikke din oppgave å fortelle dem hva de skal passe på når de skriver. Du skal ikke gi dem råd om hva som er viktig når de skriver for nett. Jobber de innen samme bransje som deg og produserer webinnhold kan de faget sitt. Selvfølgelig er det lov å komme med innspill, men da er det  viktig å huske at det er nettopp dette det skal være. Så hvor går grensen? Når tråkker du over den linjen som går mellom å gi konstruktive tilbakemeldinger til å kritisere kompetanse?

Ingenting løfter kvaliteten på tekst så mye som korrekturlesing. Hvor ofte har du sittet med en skrivejobb for så å bare stirre deg blind på det du har på papiret. Det er litt som uttrykket «hver syns best om sine egne barn». Å skulle korrigere sin egen tekst er som å skulle rakke ned på ungene sine, du gjør det bare ikke fordi du vil rett og slett ikke klare å se alt. Selv om jeg har jobbet med tekst siden jeg var 14 år gammel vet jeg at årene med kompetanse ikke tilsier at jeg er utlært i faget. For tekst er et fag, og som alle  fag vil det stadig være endringer, så vel som oppdateringer det er viktig å følge med på. Derfor er det gull å ha noen som er der å diskutere med. Noen som kan være med å gjøre meg sterkere faglig og som jeg kan gjengjelde tjenesten til.

Det er her nøkkelen for balansen mellom tilbakemelding og kritikk ligger. I det øyeblikket du går fra å diskutere til å belære er du på vei over linja. Er du ikke enig i måten noe er gjort på, spør hvorfor. I det øyeblikket du tror at du kan alt, vil fremgangen din stoppe opp. Det er utfordrende uansett hvilken side av bordet du sitter på. Kan du noe, så er det gøy å dele det med noen som jobber med det samme. Det er gøy å lære bort, men det er også gøy å få tilført ny kunnskap. Har du et verktøy som du selv bruker i forbindelse med jobben du gjør er det helt fantastisk at du vil dele med andre i samme kompetansefelt. Har du snublet over en god blogg med skrivetips; del! Men vær alltid bevisst på hvordan du gjør det og vit hva den andre kan.  Du vet aldri hvordan noe kan bli oppfattet med mindre du tar deg tid til å faktisk prate eller diskutere med vedkommende. Kanskje har de allerede noe de bruker som er bedre eller like bra? Kanskje de vet noe du ikke vet? Får du innspill fra andre, lytt. Kan hende akkurat det som sies er noe som kan gjør deg bedre?

Det er fort gjort å stirre seg blind på egen kompetanse. Du tror kanskje at du kan alt, men det er viktig å innimellom ta seg tid til å åpne øynene for det rundt deg. Ikke minst, de rundt deg.

Vær ydmyk, men uten å miste troen på deg selv eller eget arbeid.

Husk balansegangen mellom korrektur og kritikk.

Har du kritikk å komme med, gi den konstruktivt slik at mottakeren faktisk kan lære av det.

Ha respekt for den faglige kompetansen andre sitter med slik at du aldri slutter å vokse kunnskapsmessig.

Jeg er ikke utlært, og jeg kan ikke alt.  Det som nevnes over er ikke enkelt å etterleve. Men å strebe mot det gir i det minste et dytt i riktig retning.

«Vet du hva?» og «hvorfor?» Disse ordene hører mannen min nesten daglig fra meg. Som regel er de etterfulgt av et fantastisk, herlig og unyttig fakta som på folkemunne kan kalles «fun fact» eller et nytt spørsmål. Jeg elsker det å lære noe nytt som fascinerer meg. Å få lære noe av andre er gull  verdt. Det å kunne dele det videre etterpå er heller ikke en vond følelse. Tror du at du kan alt vil du aldri lære noe nytt eller kunne komme med fun facts. Så aldri tenk at du er utlært. Sett pris på og respekter andres kunnskap. Respekterer du den viten andre sitter på vil du få respekt tilbake og viktigst av alt, du kan lære noe nytt.

Hva var siste «fun fact» du lærte?

Fenomenet rosablogger

Rosablogger

Istedenfor å mobbe rosabloggere, prøv å lære av det de gjør og kopier det…på din måte.

Noen som virkelig har lært seg å skrive for sin målgruppe er den gruppen som har blitt kjent som rosabloggere. Så hvem er egentlig disse personene og hvorfor har de lyktes så godt med bloggingen? Her er mine personlige observasjoner og tanker omkring fenomenet som har tatt verden med storm.

Hva er en rosabloggger? Det er det første spørsmålet som bør stilles. Begrepet brukes hele tiden i media, markedsføringsbransjen og også i dagligtale. For meg er det en person i tenårene med platinablondt hår, solariumsbrun hud, overfladiske interesser og som oppdaterer bloggen på daglig basis. I bloggen skriver vedkommende om absolutt alt, som om det var en personlig dagbok, men det deles med hele verden.

Som Norges store blogguru, Thomas Moen skrev om fenomenet i 2009:

Jeg definerer en rosablogger som: En jente i relativt ung alder som bruker bloggen sin til å fortelle verden hva hun har på seg, hva slags sminke hun foretrekker samt hvor kjedelig skolen er, da kun dette og ingenting annet.

Bloggposten er gammel, men den er fortsatt like gjeldende (og Thomas har lovt å gjøre en ny vurdering etterhvert, så følg med på bloggen hans). Andelen bloggere blir stadig flere, og rosabloggere er godt representert. Det de blogger om i en rosablogg er ikke nødvendigvis spesielt, tvert i mot er det mer hverdagslig enn noe annet. Den er personlig, fokuserer på klær, sminke og velvære. Rett og slett en tenåringsjente i tekstform.

En annen «rase» som har kommet på bloggfronten er fitnessbloggerne. Dette er de som typisk skriver om alt de spiser i løpet av en dag, helt  ned til minste detalj, hver minste lille treningsøkt de kjører, og hvorfor. Så hva har disse to bloggtypene  til felles med hverandre? Hva gjør at de har slått så godt an?

  1. Jevnlige oppdateringer
    En god blogg oppdateres på jevnlig basis. Her er det mange som har noe å lære, meg selv inkludert! Her vil jeg anbefale å gjør som jeg sier, og ikke som jeg gjør… Lag deg selv en plan, og sett av tid til å skrive. Er du i det produktive hjørnet, skriv flere bloggposter om gangen på tidløse tema. Da kan du publisere etter behov, til og med sette innlegg på autopost.
  2. Skriver folkelig
    Blogger som slår an bruker sjeldent fremmedord. Språket er forståelig, det er begrep som leseren selv bruker samt språk og tema de kan relatere til selv. Her kan bedrifter lære noe. En god blogg handler om å kommunisere med målgruppen sin, bli til en del av kulturen deres og samtidig bli sett på som en god kilde til kunnskap. Tenk det virkelige livet. Det verste som finnes er bedrevitere som snakker til deg oventifra og ned. Slik er det også med en blogg. Det er ikke ofte at en blogger setter seg selv høyere enn leseren. Bloggeren stiller seg likt, deler kunnskap, samtidig som de stiller spørsmål for å lære av de som leser.
  3. Deler hemmeligheter
    Fitnessbloggere forteller blant annet hva de spiser, hvor mye de trener og deler oppskrifter. Rosabloggere forteller hvor de kjøper klærne sine, hvilken sminke de bruker, om de trener, rett og slett forteller hemmelighetene bak hvordan de ser ut og er som de er. Hvordan overføre dette til en bedriftsblogg? En restaurant kan dele oppskrifter, boligbyggere kan lære bort enkle byggeteknikker, reiserelaterte bedrifter kan dele tips om hva du kan oppleve rundt omkring i verden osv. Tenk på hva som skiller din bedrift fra konkurrentene dine og hvordan du kan formidle det til din målgruppe så de får tillit og tiltro til deg og din kvalitet.
  4. De gir deg drømmer
    Fotballfrue er en blogger som har blitt kritisert mye i media for å gi unge jenter et dårlig forbilde og urealistiske forventninger. En fellesnevner for mange av de bloggene som ligger høyt på blogglistene er at de er et ideal for mange. Du som leser har lyst til å bli som dem. Selvfølgelig er det ikke slik at alle som leser fotballfrue vil være som henne, men svært mange vil kanskje ha noe av det hun har. Jeg leste en gang en veldig morsom artikkel, hvor reporteren skulle leve livet sitt akkurat slik bloggerne presenterte det for offentligheten. Det viste seg å være veldig slitsomt, kanskje ikke så rart når livet skal være rosenrødt og perfekt 24/7. Uansett, poenget er at de fremstiller et liv du lengter etter selv å ha. De gir deg en drøm om noe.
  5. Skriver om tema som engasjerer
    Det som skrives på bloggen er viktigere enn hvordan det skrives. Skriver du en bedriftsblogg skal du selvfølgelig unngå skrivefeil, men du må også tenke på hva du skriver om. Det hjelper lite om språket er perfekt hvis du skriver om noe som ingen orker å lese om. Rosa- og fitnessbloggere har skrivefeil. Mye skrivefeil. Et mareritt å lese for en copywriter, men lesere generelt sett bryr seg ikke. De vil ikke lese hvordan bloggerne skriver, de vil lese det bloggerne skriver. Klarer du å slippe unna med mange skrivefeil, uten å bli latterliggjort for det, er det tydelig at den kunnskapen du deler er såpass viktig eller interessant at ingen bryr seg om hvordan du formidler det.
  6. MANGE bilder
    Tett tekst er vanskelig å lese. Bryter du opp med bilder underveis er det både interessant og både mer spennende så vel som lettere å lese.

Ikke le av rosabloggere. Sannsynligheten er at du kjenner til dem av en grunn. Prøv derfor eller å forstå hvorfor du kjenner til dem. Finner du ut hva som gjør dem kjent, kan du kanskje også finne ut hvordan dette kan overføres til din egen blogg. Analyser og lær, så blir du flinkere til å skrive.

Hva tror du er det viktigste vi kan lære av de rosabloggerne?

Finn din målgruppe

Finn-målgruppen

Finner du målgruppen din er det lettere å engasjere.

Det viktigste du må gjøre før du begynner å skrive en tekst er å vite hvem din målgruppe er. Hvem skal du kommunisere med når du skriver teksten din? Hvem er det du vil skal sitte på motsatt side og lese ordene du har skrevet? Vet du ikke dette, vil du aldri få til å skrive en god tekst eller nå de leserne som kan gi den liv.

Det er leserne som gir teksten din verdi, ikke du som forfatter. Hvis ingen leser det du skriver spiller det ingen rolle hvor godt teksten er skrevet. Kvaliteten har ingen ting å si, så lenge ordene ikke vekkes til live ved at noen der ute leser dem.Derfor må du ikke bare skrive godt, men også skrive noe som engasjerer din målgruppe. Du må gjøre research på forhånd, vite hva som trigger til diskusjon og til deling. Av og til må du tørre å provosere, men viktigst av alt, være vilig til å dele av deg selv og din kunnskap. Deler du, deler andre.

Du som har lyst til å lære mer om hvordan en god tekst skrives er i denne bloggens målgruppe. På grunn av dette skriver jeg ikke om mote, bøker, mat eller trening. Denne bloggen handler om tekst, verken mer eller mindre. Temaene jeg skriver om er feil jeg gjør og har gjort selv. Kanskje nettopp derfor irriterer det meg når jeg oppdager det i andres tekster, det sies jo tross alt at på seg selv kjenner du best andre. Men gjelder dette når du snakker om målgruppen din?

Hvordan finner du tema som engasjerer og blir lest når du har funnet ut hvem du vil nå? Dette kommer an på hvem som skriver. Er du i samme situasjon som leseren, spør deg selv hva du vil vite mer om. Har du vært der, men utviklet deg, tenk tilbake på utfordringene på veien og hvordan du løste dem. Din læringsprosess kan være gull verdt for andre og garantert noe som er av interesse å lese om.

Bedriftene vi jobber for sitter ofte i en helt unik situasjon i forhold til den kunnskapen de innehar på sitt fagfelt. Klarer de å formidle og dele dette med sin målgruppe på riktig måte, er dette noe som kan styrke både dem og forholdet de har til kundene sine. Men det er ikke bare å begynne skrivingen av den grunn. Først må de finne ut hva som vil gi kundene verdi, og da må det gjøres research. Her er det mange kanaler å kaste seg over. Hva har kundene spurt om i mail? Hvordan snakkes produktene om i forum og sosiale medier? Lytt, lær, besvar og del. Merk deg især det første. Å lytte er det aller viktigste du kan gjøre. Ikke bare gir det deg tema å skrive om, men du lærer også noe om hvilket språk kunden bruker og hvordan de omtaler produktene eller emnet.

Lær av andres suksess er en annen måte å identifisere måter å nå målgruppen din på. Egoet skremmes ofte når andre gjør det bra, men dette er det verste du kan gjøre. Bruk Gudfaren strategien: hold dine venner nær deg, og dine fiender enda nærmere. Se på hva som gir dine konkurrenter lesere eller kunder. Er det språket de bruker når de skriver eller er det temaene de skriver om? Vurder om noe kan overføres til dine tekster, og om en eventuell ny vinkling kan gi målgruppen din enda mer verdi.

Vil du bli flink til å skrive er det én ting å lære seg først som sist: du blir aldri utlært. Dette gjelder ikke bare skriving, men alt her i livet. I det øyeblikket du tror du har lært alt som er å lære, har du virkelig ikke lært noe som helst. Så hvor kan du hente lærdom fra?

Hvordan finner du ut hva du skal skrive om?