Respekt for jobben

korrekturlesing

Hvor streng skal du egentlig være når du korrekturleser for andre?

«Hvor strengt er for strengt?» Dette spør jeg meg selv innimellom når jeg skal korrekturlese en tekst for noen på kontoret. En av de største utfordringene med å jobbe daglig med tekst er at du ofte kan bli litt for strikt med det andre skriver. Er dere flere som produserer innhold og har litt ulik skrivestil er det derfor viktig å minne deg selv på hva din oppgave egentlig er. Korrektur handler om å gi tilbakemeldinger til bedring slik at den endelige teksten får en god flyt i språket. Det ferdige produktet skal samsvare med de kravene eller forventningene som kunden har. Samtidig skal du huske på det som kalles profesjonell høflighet. Du skal ha respekt for den jobben som allerede er gjort og den andres kunnskap. Der er sjelden slik at det er kun én løsning på ting. Derfor er det så utrolig spennende å se hvordan andre har tilnærmet seg noe.

Et tema kan tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker det. På grunn av dette blir det aldri kjedelig når teksten som noen andre har skrevet skal leses. Det er så gøy å se hvor forskjellig én og samme ting kan skrives. Ikke minst lærerikt. Nå tenker jeg ikke bare i forhold til grammatikk eller synonymbruk, men rett og slett hvordan en historie kan vinkles. Bare se på nyhetene. Hvordan noe fortelles i VG er ikke nødvendigvis samme måten det vil bli fortalt på hos Adresseavisen. Det handler om hvilken kanal det publiseres i, hvem som publiserer, hvilke forhistorier og ikke minst hvor god kjennskapen er til temaet i utgangspunktet. I tillegg handler det om hvordan den enkelte skriver, noe som alltid skal respekteres når det korrekturleses. Du skal aldri la det gå på bekostning av stemmen til personen bak teksten.

Noen som jobber med  tekst på daglig basis har sannsynligvis en sterk kompetanse. Ingen ansetter noen til å skrive for seg hvis de ikke kan faget. Derfor er det ikke din oppgave å fortelle dem hva de skal passe på når de skriver. Du skal ikke gi dem råd om hva som er viktig når de skriver for nett. Jobber de innen samme bransje som deg og produserer webinnhold kan de faget sitt. Selvfølgelig er det lov å komme med innspill, men da er det  viktig å huske at det er nettopp dette det skal være. Så hvor går grensen? Når tråkker du over den linjen som går mellom å gi konstruktive tilbakemeldinger til å kritisere kompetanse?

Ingenting løfter kvaliteten på tekst så mye som korrekturlesing. Hvor ofte har du sittet med en skrivejobb for så å bare stirre deg blind på det du har på papiret. Det er litt som uttrykket «hver syns best om sine egne barn». Å skulle korrigere sin egen tekst er som å skulle rakke ned på ungene sine, du gjør det bare ikke fordi du vil rett og slett ikke klare å se alt. Selv om jeg har jobbet med tekst siden jeg var 14 år gammel vet jeg at årene med kompetanse ikke tilsier at jeg er utlært i faget. For tekst er et fag, og som alle  fag vil det stadig være endringer, så vel som oppdateringer det er viktig å følge med på. Derfor er det gull å ha noen som er der å diskutere med. Noen som kan være med å gjøre meg sterkere faglig og som jeg kan gjengjelde tjenesten til.

Det er her nøkkelen for balansen mellom tilbakemelding og kritikk ligger. I det øyeblikket du går fra å diskutere til å belære er du på vei over linja. Er du ikke enig i måten noe er gjort på, spør hvorfor. I det øyeblikket du tror at du kan alt, vil fremgangen din stoppe opp. Det er utfordrende uansett hvilken side av bordet du sitter på. Kan du noe, så er det gøy å dele det med noen som jobber med det samme. Det er gøy å lære bort, men det er også gøy å få tilført ny kunnskap. Har du et verktøy som du selv bruker i forbindelse med jobben du gjør er det helt fantastisk at du vil dele med andre i samme kompetansefelt. Har du snublet over en god blogg med skrivetips; del! Men vær alltid bevisst på hvordan du gjør det og vit hva den andre kan.  Du vet aldri hvordan noe kan bli oppfattet med mindre du tar deg tid til å faktisk prate eller diskutere med vedkommende. Kanskje har de allerede noe de bruker som er bedre eller like bra? Kanskje de vet noe du ikke vet? Får du innspill fra andre, lytt. Kan hende akkurat det som sies er noe som kan gjør deg bedre?

Det er fort gjort å stirre seg blind på egen kompetanse. Du tror kanskje at du kan alt, men det er viktig å innimellom ta seg tid til å åpne øynene for det rundt deg. Ikke minst, de rundt deg.

Vær ydmyk, men uten å miste troen på deg selv eller eget arbeid.

Husk balansegangen mellom korrektur og kritikk.

Har du kritikk å komme med, gi den konstruktivt slik at mottakeren faktisk kan lære av det.

Ha respekt for den faglige kompetansen andre sitter med slik at du aldri slutter å vokse kunnskapsmessig.

Jeg er ikke utlært, og jeg kan ikke alt.  Det som nevnes over er ikke enkelt å etterleve. Men å strebe mot det gir i det minste et dytt i riktig retning.

«Vet du hva?» og «hvorfor?» Disse ordene hører mannen min nesten daglig fra meg. Som regel er de etterfulgt av et fantastisk, herlig og unyttig fakta som på folkemunne kan kalles «fun fact» eller et nytt spørsmål. Jeg elsker det å lære noe nytt som fascinerer meg. Å få lære noe av andre er gull  verdt. Det å kunne dele det videre etterpå er heller ikke en vond følelse. Tror du at du kan alt vil du aldri lære noe nytt eller kunne komme med fun facts. Så aldri tenk at du er utlært. Sett pris på og respekter andres kunnskap. Respekterer du den viten andre sitter på vil du få respekt tilbake og viktigst av alt, du kan lære noe nytt.

Hva var siste «fun fact» du lærte?

Advertisements