Slik fanger du oppmerksomheten

Ingenting kommer av seg selv, heller ikke oppmerksomhet. Men hva kan du gjøre for å bli lagt merke til?

Et evig spørsmål for enhver som jobber med markedsføring i en eller annen form er hvordan fange oppmerksomheten. Du er ikke alene der ute og mange vil ha de samme som deg til å oppdage at nettopp du eksisterer. Men hvordan bli hørt over alle de andre som står der og roper?

Ordenes viktighet

Hver gang jeg skriver så er det spesielt en del av teksten som alltid er vanskelig, nemlig overskriften. Det er en evig kamp å få ned ord som ikke bare fenger, men også fanger i forhold til søkemotorer og relevans. I tillegg skal den gjerne ha en lengde som fungerer i forhold til kanaler som Twitter, altså være kort nok til at du kan retweetes uten å miste eventuelle hashtagger eller ditt twitterbrukernavn. Det er ikke enkelt.

En overskrift er alltid avgjørende for hvor teksten din går videre. Har du ikke noe der som i første omgang får noen til å klikke på lenken når du deler den, så har du mislyktes. Det er faktisk så enkelt som det. Om du skriver skambra, så hjelper det lite så lenge ingen leser teksten din. Men hva er egentlig en god overskrift? Rådene der ute er mange. Noen er gode, mens andre rett og slett burde blitt brent på bålet for det de foreslår. Ta deg tid i starten til å finne ut hva som fungerer for din målgruppe i forhold til hva det er kanalen din representerer. Se på mer enn bare en kilde når du leter etter tips til overskrifter; rene skriveblogger vil for eksempel ofte gi andre råd enn de som jobber med sosiale medier. Overskrifter jeg har opplevd som nyttige starter ofte med f.eks.:

  • «10 råd som…»
  • «10 tips til hvordan…»
  • «Derfor burde du…»
  • «Slik gjør du…»
  • «Hvorfor…»
  • «Ikke gjør…»
  • «Hemmeligheten bak…»

Folk vil alltid lære noe nytt og ikke minst føle at de får noe ut av det å lese det du skriver. Tenk derfor alltid på hva slags verdi teksten har så vel som hvordan det kan enkelt, men fengende kommuniseres i overskriften. Legger du til tall vil du også gi en indikasjon av at det ikke vil ta lang tid å lese det som er skrevet. Dette siste er viktig, nemlig tid. Det siste du vil er å bli oppfattet som noen som kaster bort tiden  til den som leser. Skal du skrive lengre enn 500 ord sørg derfor for at hver eneste setning har verdi og gir leseren noe. Del av det du sitter på av kunnskap, så vil du få trofaste følgere som verdsetter deg og anser deg som dyktig innenfor ditt fagfelt.

Finn trendene

Tenk alltid over temaet i teksten din. Selv er jeg så skadet at samme hvor jeg er eller hvor jeg befinner meg, så er hjernen min skrudd sammen slik at jobbmodusen alltid er på. Jobber du kreativt selv, så vet du hva jeg mener. Du har alltid øyne og ører åpne  for hva som er populært og hvordan det eventuelt kan vris til å benyttes i forhold til det du jobber med. Kall det hva du vil, yrkesskade eller velsignelse. Uansett, sannheten er at på kvelds- og ettermiddagstid gjør jeg research for det jeg jobber med. Finner jeg noe interessant, ser jeg en trend eller oppdager et potensiale som kan brukes på noen av kundene vi skriver for, er det opp med mobilen og sende en mail til meg selv. «Husk å sjekke ut…» Gjerne med en lenke til det som har blitt lest. Fordelen med dette er at ideene nesten alltid er der. I tillegg var det noe som fanget min oppmerksomhet, altså vil det garantert være minst én annen som også vil synes det er spennende. Ulempen er at hjernen aldri tar fri. Vil du begrense idé og trendletingen til jobbtid, så har du noen enkle verktøy også der:

  • Google Alerts: Finn ut hvilke tema som er interessante for deg og sett opp Google alerts på nøkkelord knyttet opp mot disse. Slik får du en mail hver gang noe nytt postes på nett. Den eneste ulempen med dette er at du er avhengig av at Google har crawlet sidene for deg, noe som igjen kan gjøre at du ikke alltid får det aller nyeste.
  • Forum: Uansett hvilken bransje du jobber i, så vil det være et eller annet forum der ute relevant for dine produkter eller ditt fagområde. Her har du en unik mulighet til å lytte på målgruppen din for å se hva de etterspør. Dette avhenger så klart av at du har en klar formening om hvem målgruppen din er og hvor du finner dem.
  • Hashtagger: Disse fantastiske små firkantene har berget mang en idétom dag. For de med liten kjennskap til det ser en hashtag slik ut «#» og benyttes i dag i de fleste sosiale kanaler, ja, til og med Facebook. De er rett og slett trendindikatorer eller bokmerker. På Twitter har de til og med vært så snille å lage en trendliste for deg med en oversikt over hvilke hashtagger som benyttes oftest. Disse skreddersys din twitterprofil avhengig av ditt land og hvem du følger. Trykker du på en hashtag får du opp en liste med de siste tweetsene på akkurat det temaet.
  • Følg med på konkurrentene: Selv om du gjerne vil være den som finner opp kruttet, så er det av og til ikke behov for det. Bare gjør det bedre.

Tør å være unik

Helt til sist: Vær unik. Nå motsier jeg siste punkt over, men har du muligheten til å gjøre det både først og bedre enn de andre du kjemper om oppmerksomhet med, så har du skutt gull. Tenk over hvilke verdier du har som gjør at du skal velges fremfor andre som tilbyr det samme. Finner du ut av hva som skiller deg fra resten, så har du det som gjør deg synlig.

Hva gjør du for å fange oppmerksomheten?

Reklamer

10 råd som drar i land førsteutkastet

Er det noe de aller fleste som jobber med tekst vet, så er det nettopp hvor utfordrende det er å få ned den første setningen på papiret. Fordi det er den som drar leseren med seg videre gjennom teksten. Så mye bærer og brister på akkurat de første ordene du starter med. Av og til blir presset så stort at det ofte kan føre til skrivesperre av en annen verden.

Å skrive førsteutkastet til en tekst er derfor kanskje det vanskeligste i verden. Du skriver noen bokstaver, ombestemmer deg, og starter på nytt igjen. Se for deg hele denne runddansen ti ganger til, minst. Der har du meg. Hadde ihvertfall. For det gikk plutselig opp for meg her en dag at det er snakk om et førsteutkast. Det er ikke den endelige versjonen du sitter med, så hvor kommer alt dette presset ifra?

«10 regler for deg som skal skrive førsteutkast». Ordene lyste imot meg da jeg droppet innom sidene til copyblogger. Har du lyst til å bli flinkere til å skrive er dette en side som absolutt burde ligge under favoritter. Rådene de kommer med er gode og aktuelle for alle som jobber med tekst. Uansett, fritt gjengitt, her er 10 råd som drar i land førsteutkastet ditt:

  1. Sperr deg inne. Nei, ikke på galehuset, selv om du et sted i prosessen vil føle at det er her du hører hjemme. Finn et sted hvor du får være i fred. Hvor det eneste som eksisterer er deg og et blankt lerret som bare skal fylles med ord.
  2. Jobb i en tilstand hvor du både fysisk, så vel mentalt er innstilt på å skrive. Er du ikke der når du skal starte, så gjør alt du kan for å komme deg dit. Det viktigste er å få det første ordet ned på «papiret». Om det forsvinner før endelige versjon er klar, det får så være.
  3. Skriv deg fjollete. Dette er den delen av prosessen hvor du føler for å bli sperret inne fremfor å frivillig gjøre det. Ja, du kan bli gal av skriving, nei, du kan ikke gjøre noe med det.
  4. La fantasien ta deg til rare steder. Ikke la fornuften sette sperrer når du skriver. Husk på at dette er førsteutkastet ditt. Du kan alltids rydde opp i rotet ditt når du er ferdig. Hva så om du har skrevet om enhjørninger istedenfor sjiraffer.
  5. Bryt alle skriveregler. Ingen regel uten unntak, og innimellom kan det du har lært på skolebenken ødelegge for kreativiteten.
  6. Det er OK om du virker gal på grunn av det du har skrevet. Det trenger ikke å gi mening før endelig versjon er klar.
  7. Stjel skrivestilen til noen andre. Det er faktisk lov, mange store forfattere og skribenter gjør det for å finne sin egen stemme.
  8. Lim stolen til rumpa helt til du er ferdig. Slutt med prokrastineringen, du trenger ikke «bare én kaffe til». Sjansene er at du sitter der i skjelvende koffeinrus allerede.
  9. La førsteutkastet få hvile når du er ferdig. Dager eller uker. La det ligge og modnes litt før du tar fatt på første revidering.
  10. Feir! Du har klart det umulige, fått ned første setning, og ikke minst, førsteutkastet til det som kommer til å bli en fantastisk tekst.

Last ned plakaten her, og heng den foran deg neste gang du skriver!
10 Rules for Writing First Drafts
Like this infographic? Get more content marketing tips from Copyblogger.

Respekt for jobben

korrekturlesing

Hvor streng skal du egentlig være når du korrekturleser for andre?

«Hvor strengt er for strengt?» Dette spør jeg meg selv innimellom når jeg skal korrekturlese en tekst for noen på kontoret. En av de største utfordringene med å jobbe daglig med tekst er at du ofte kan bli litt for strikt med det andre skriver. Er dere flere som produserer innhold og har litt ulik skrivestil er det derfor viktig å minne deg selv på hva din oppgave egentlig er. Korrektur handler om å gi tilbakemeldinger til bedring slik at den endelige teksten får en god flyt i språket. Det ferdige produktet skal samsvare med de kravene eller forventningene som kunden har. Samtidig skal du huske på det som kalles profesjonell høflighet. Du skal ha respekt for den jobben som allerede er gjort og den andres kunnskap. Der er sjelden slik at det er kun én løsning på ting. Derfor er det så utrolig spennende å se hvordan andre har tilnærmet seg noe.

Et tema kan tolkes forskjellig avhengig av hvem som tolker det. På grunn av dette blir det aldri kjedelig når teksten som noen andre har skrevet skal leses. Det er så gøy å se hvor forskjellig én og samme ting kan skrives. Ikke minst lærerikt. Nå tenker jeg ikke bare i forhold til grammatikk eller synonymbruk, men rett og slett hvordan en historie kan vinkles. Bare se på nyhetene. Hvordan noe fortelles i VG er ikke nødvendigvis samme måten det vil bli fortalt på hos Adresseavisen. Det handler om hvilken kanal det publiseres i, hvem som publiserer, hvilke forhistorier og ikke minst hvor god kjennskapen er til temaet i utgangspunktet. I tillegg handler det om hvordan den enkelte skriver, noe som alltid skal respekteres når det korrekturleses. Du skal aldri la det gå på bekostning av stemmen til personen bak teksten.

Noen som jobber med  tekst på daglig basis har sannsynligvis en sterk kompetanse. Ingen ansetter noen til å skrive for seg hvis de ikke kan faget. Derfor er det ikke din oppgave å fortelle dem hva de skal passe på når de skriver. Du skal ikke gi dem råd om hva som er viktig når de skriver for nett. Jobber de innen samme bransje som deg og produserer webinnhold kan de faget sitt. Selvfølgelig er det lov å komme med innspill, men da er det  viktig å huske at det er nettopp dette det skal være. Så hvor går grensen? Når tråkker du over den linjen som går mellom å gi konstruktive tilbakemeldinger til å kritisere kompetanse?

Ingenting løfter kvaliteten på tekst så mye som korrekturlesing. Hvor ofte har du sittet med en skrivejobb for så å bare stirre deg blind på det du har på papiret. Det er litt som uttrykket «hver syns best om sine egne barn». Å skulle korrigere sin egen tekst er som å skulle rakke ned på ungene sine, du gjør det bare ikke fordi du vil rett og slett ikke klare å se alt. Selv om jeg har jobbet med tekst siden jeg var 14 år gammel vet jeg at årene med kompetanse ikke tilsier at jeg er utlært i faget. For tekst er et fag, og som alle  fag vil det stadig være endringer, så vel som oppdateringer det er viktig å følge med på. Derfor er det gull å ha noen som er der å diskutere med. Noen som kan være med å gjøre meg sterkere faglig og som jeg kan gjengjelde tjenesten til.

Det er her nøkkelen for balansen mellom tilbakemelding og kritikk ligger. I det øyeblikket du går fra å diskutere til å belære er du på vei over linja. Er du ikke enig i måten noe er gjort på, spør hvorfor. I det øyeblikket du tror at du kan alt, vil fremgangen din stoppe opp. Det er utfordrende uansett hvilken side av bordet du sitter på. Kan du noe, så er det gøy å dele det med noen som jobber med det samme. Det er gøy å lære bort, men det er også gøy å få tilført ny kunnskap. Har du et verktøy som du selv bruker i forbindelse med jobben du gjør er det helt fantastisk at du vil dele med andre i samme kompetansefelt. Har du snublet over en god blogg med skrivetips; del! Men vær alltid bevisst på hvordan du gjør det og vit hva den andre kan.  Du vet aldri hvordan noe kan bli oppfattet med mindre du tar deg tid til å faktisk prate eller diskutere med vedkommende. Kanskje har de allerede noe de bruker som er bedre eller like bra? Kanskje de vet noe du ikke vet? Får du innspill fra andre, lytt. Kan hende akkurat det som sies er noe som kan gjør deg bedre?

Det er fort gjort å stirre seg blind på egen kompetanse. Du tror kanskje at du kan alt, men det er viktig å innimellom ta seg tid til å åpne øynene for det rundt deg. Ikke minst, de rundt deg.

Vær ydmyk, men uten å miste troen på deg selv eller eget arbeid.

Husk balansegangen mellom korrektur og kritikk.

Har du kritikk å komme med, gi den konstruktivt slik at mottakeren faktisk kan lære av det.

Ha respekt for den faglige kompetansen andre sitter med slik at du aldri slutter å vokse kunnskapsmessig.

Jeg er ikke utlært, og jeg kan ikke alt.  Det som nevnes over er ikke enkelt å etterleve. Men å strebe mot det gir i det minste et dytt i riktig retning.

«Vet du hva?» og «hvorfor?» Disse ordene hører mannen min nesten daglig fra meg. Som regel er de etterfulgt av et fantastisk, herlig og unyttig fakta som på folkemunne kan kalles «fun fact» eller et nytt spørsmål. Jeg elsker det å lære noe nytt som fascinerer meg. Å få lære noe av andre er gull  verdt. Det å kunne dele det videre etterpå er heller ikke en vond følelse. Tror du at du kan alt vil du aldri lære noe nytt eller kunne komme med fun facts. Så aldri tenk at du er utlært. Sett pris på og respekter andres kunnskap. Respekterer du den viten andre sitter på vil du få respekt tilbake og viktigst av alt, du kan lære noe nytt.

Hva var siste «fun fact» du lærte?

10 tips som får hele teksten din lest

…når folk tror du er naken bak skilleveggen på jobb…#denfølelsen #tubetop #tubetopdress #outfitfail #Shocking

Tenk om du med noen enkle grep kunne økt sannsynligheten for at hele teksten din ble lest? Her er ti tips som kan hjelpe deg å få leserens oppmerksomhet.

  1. Sjokker eller provoser. Start teksten med en påstand, et fakta eller et utsagn som vekker følelser. Gjerne negative. Sinte folk lese ofte Videre i håp om at du tar tilbake det du har sagt eller i håp om at du på en eller annen måte skal motsi deg selv eller skyte deg i leggen…
  2. Sett alltid det viktigste eller mest interessante først i teksten. Uansett hvor bra du skriver, vil minst én leser falle av underveis. Derfor er det greit om hovedbudskapet faktisk står først.
  3. Vær ekte, ærlig og genuin. Det skinnet fort gjennom om du ikke mener det du skriver eller synes det er kjedelig, og da blir også teksten kjedelig.
  4. Punktlister er bra. Tenk deg selv når du leser en tekst, hvor faller blikket som regel først om du skummer teksten? Nettopp, til punktlista. I tillegg bidrar den til å bryte opp teksten, noe som igjen øker lesbarheten.
  5. «Du» er et magisk ord. Derfor er det viktig å bruke det når du skriver. Da henvender du deg til leseren, og skaper en intimitet, for ikke å nevne, en fortrolighet.
  6. Andre magiske ord verdt å merke seg, hvor også det å bruke synonymer virker er:
    – Forestill deg/se for deg/tenk om osv. Dette får deg som leser til å gjøre nettopp dette, visualisere noe og relatere seg til det du skriver
    – Fordi/ derfor/ på grunn av osv. Dette gir et løfte om at her gir du ifra deg et fakta og en forklaring på noe.
    Tenk tilbake på da du var fire-fem, eller rett og slett på en unge du kjenner i den alderen. Hva går igjen når de snakker med noen som er voksne, en autoritet? Spørsmålet over alle spørsmål: «Hvorfor det?»
    Undring ligger i menneskets natur, og en ting vi har tatt med oss fra barndommen er nettopp dette ønsket, om å vite.
  7. Bruk bilder. Det er allerede sagt tusen ganger, men det er fordi bilder er bra. På samme måte som punktlister bryter det opp teksten og gjør den mindre massiv. I tillegg har forskning vist at artikler med bilder har totalt sett 94 % mer klikk enn andre artikler.
  8. Still spørsmål. Hvorfor er det gøy å diskutere tema du interesserer deg for? Fordi du kan lære noe nytt,men også fordi du kan dele kunnskap og vise hva du kan. I en tekst fungerer spørsmål i tillegg litt som «fordi»: du spør, ikke nødvendigvis fordi du vil ha svaret eller lurer på det, men fordi leseren undrer seg kanskje over det samme. Slik skaper du et forhold med leseren, og dere får en fellesnevner – leseren kjenner seg igjen i det du sier og kan identifisere seg.
  9. Bruk overskrifter som bryter opp teksten, og som fenger.
  10. Korte setninger. Husker du hvor tungt det var å lese fagbøker? Tekst på web skal være enkelt og lett forståelig. Short and sweet er det noe som heter. Gjør det til ditt mantra neste gang du skriver.

Godt og interessant innhold er topp tre årsak til hvorfor bedrifter følges i sosiale medier, så ta deg tid til å tenke kvalitet fremfor kvalitet neste gang du skriver.

Hva er det som får deg til å lese hele teksten?

Bli flinkere til å skrive

tilbakemeldinger

Strekk deg etter det beste og bruk tilbakemeldinger til å bli bedre

Husker du den følelsen du hadde når du lagde noe på skolen og tok det med hjem? Spenningen nesten dirret i beina idet du overleverte det. Ville de like det? Kom det til å få plass side om side med det andre?

Tilbakemeldinger er noe av det skumleste som finnes. Frykten for at det du har gjort ikke er godt nok  ligger der alltid. Slik har det vært helt siden barndommen. Men er det egentlig noe å være redd for? Ingenting er så ille som å få null respons på det du gjør. Det sies at et hjul som ikke knirker, trenger ingen olje. Men hvordan unngår du at et hjul knirker i hele tatt? Du oljer det jevnlig.

Hva har dette å gjøre med det å bli flinkere til å skrive? Som skribent er du et av hjulene som får vogna til å bevege seg fremover. Tekst skaper identitet og er en stemme utad. Skal du bli flinkere til å skrive er det viktig med tilbakemeldinger. Det å vite hvordan du kan bruke dem for å bli flinkere er en viktig del av prosessen.

Får du ikke respons på den jobben du gjør er det viktig å be om dem. Det handler ikke nødvendigvis om å få ros eller skryt, faktisk er negativ feedback  kanskje noe av det beste. Enten det handler om å unngå skrivefeil eller skifte vinklingen på det du skriver, en negativ tilbakemelding betyr at du har noe å jobbe med. Du kan bli bedre. På jobb er vi heldige og jobber flere tekstforfattere sammen. Hver gang en av oss har skrevet en tekst, leser en av de andre igjennom det som er skrevet. Ingenting er så bra som å få tilbake en tekst som slaktes. Selv om det føles helt forferdelig der og da betyr det at jeg kan lære noe nytt. Jeg kan bli bedre.

Alle tilbakemeldinger er gode, uansett om det handler om ris eller ros. Vil du bli flinkere til å skrive, lag deg et dokument hvor du legger inn alt du får av input. På den måten har du oversikt over om det er noe som går igjen. Kanskje du er dårlig til å variere språket, og har en tendens til å gjenta deg selv? Er det noe du er flink til og som selger teksten din godt, kan du bruke det igjen senere.

Lær av dine feil, lær av det du gjør riktig og viktigst av alt, lær av andre. Tar du ikke til deg tilbakemeldinger blir du stående på stedet hvil og kommer deg aldri fremover. Vil du bli flinkere til å skrive, be alltid om innspill og bruk dem for det de er verdt.

Hvordan håndterer du tilbakemeldinger?

Unngå skrivefeil

Skrivefeil

Leser du korrektur unngår du sjenerende skrivefeil.

Noe som virkelig kan ødelegge en god tekst er skrivefeil, spesielt om det er de samme feilene som går igjen hver gang. Avhengig av hvem du skriver for og hvor du skriver kan det innimellom også ødelegge din troverdighet som avsender. Men hundre prosent perfekt hele tiden er det ingen som er. Selv de som jobber med tekst på daglig basis får inn en og annen skriveleif når de skriver. Du trenger ikke å lete lenger enn norske nettaviser for å se at det stemmer. Nesten daglig publiseres artikler med skrivefeil på nett. Det kan skje de beste, men det behøver ikke å bety at du ikke kan være bedre enn dem. Vil du unngå skrivefeil finnes det noen triks som kan hjelpe deg å finne dem før noe går på trykk.

Bruk tid når du skriver og prøv alltid å bli ferdig med teksten litt før deadline. Da kan du legge fra deg arbeidet, samtidig som du får tid til å ta det opp igjen og lese gjennom det med friske øyne. Ingenting er så ille som når du har sittet med samme tekst i flere timer i strekk. Tenk deg at du stirrer på et skarpt lys. Når du ser deg rundt i rommet ser du fortsatt lyset som en skygge på blanke flater. Slik er det også med tekst. Du stirrer deg blind på det du har skrevet. Dersom du har skrevet noe feil, er sjansen minimal for at du vil oppdage det.

Les teksten din høyt. Dette var et tips en av copywriterne på kontoret i Edinburgh kom med. Leser du noe høyt plukker du opp ord som er skrevet feil, ekstra ord, manglende ord, samt du finner rare formuleringer. Høytlesning kan også hjelpe deg å finne setninger som er for lange og gjentagende ord. Slik får du ikke bare luket bort skrivefeilene dine, men også jevnt over en bedre tekst med bedre synonymbruk.

Tør å gi fra deg teksten din til noen andre som kan korrekturlese for deg. Dette trenger ikke å ta den du spør mer enn et lite kvarter. Til gjengjeld kan du hjelpe dem en gang siden eller kanskje holder det å hente en kopp kaffe. Det beste med dette er at du kan lære noe av andre og ikke minst om deg selv. «There’s no I in team,» sies det. Er dere flere som jobber med tekst i firmaet er dette en måte å spille hverandre gode på. Har du ingen som kan lese korrektur for deg, men må gjøre det selv? Sørg for å gjøre det mens du er klar i toppen. Det verste du gjør er å sette deg ned med det på slutten av dagen. Sett alltid av tid og ta korrekturlesingen med i beregningen når du skal kalkulere arbeidet.

Unngå for lange setninger, så slipper du å tenke så mye på tegnsettingsfeil. En ting som alltid er vanskelig er å vite hvor du skal sette komma. Fordelen for deg som skriver på nett er at setningene helst skal være korte. Dermed er komma noe du aller helst skal unngå. Blir setningen så lang at du må dele opp den? Gjør det. Spander på deg to setninger istedenfor å dytte alt inn i én.

Korrekturfunksjonen i Word er der også av en grunn. Trykk alltid F7 når du har skrevet ferdig en tekst. Du får luket vekk de verste feilene, selv om det ikke alltid blir 100 prosent.

Hva er ditt beste tips for å plukke opp skrivefeil?

Fargelegg med ord

Den mest spennende beskrivelsen jeg har lest var i et Donaldblad. Ole, Dole og Doffen spiste en is som var så god at «smaksløkene danset tango.» Denne beskrivelsen har brent seg fast. For det første besjelte og animerte den noe så absurd som smaksløker. Beskrivelsen ga liv, og meg som leser, lyst til å smake isen. I tillegg var den utrolig treffende. Tenk på den beste smaken du vet om, og den kriblingen i tunga i det den treffes av den. Det ER som en tango i smaksløkene.

Noe av det viktigste for å engasjere lesere med tekst er å bruke et levende språk når du skriver. Selv det kjedeligste tema kan bli interessant om du benytter de riktige ordene. I tillegg til å bruke synonymer i teksten er måten du beskriver noe det som skiller en god tekst fra en dårlig. Knekker du nøtta, mens konkurrentene ikke gjør det, kan ordene dine være det som gjør at du stikker deg ut og blir synlig.

En god tekst skal overbevise, apellere, noe du med gode beskrivelser kommer godt på vei med å gjøre. Bruk ordene til å gi farge til det du skriver. Husk på at du vil gi leseren en opplevelse med teksten din, noe minneverdig som gjør at de husker deg. Du vil at den som leser skal føle en bestemt følelse. Men da må du klare å overføre denne til det du skriver, rett og slett formidle det til leseren. Da holder det ikke å si at noe er best eller smaker godt. Som tekstforfatter skal du få mottaker til å dra de slutningene selv med de beskrivelsene du gir.

Bare pass på så du ikke tar helt av. Det er en fin balanse mellom å male og kludre, for ikke å nevne forskjell på type tekst. Skriver du et blogginnlegg eller en artikkel om reise, vil du at leseren skal drømme seg bort og få lyst til å oppleve stedet. Gode beskrivelser kan bidra til det. Pressemeldinger og de fleste nyhetssaker derimot skal være objektive, uten for mye kreativt språk.

Øvelse gjør mester, slik er det også med tekst. Fordi ingenting kommer av seg selv, må du alltid jobbe for det. Du må skrive for å bli flink til å skrive. Så hvordan kan du bli flinkere til å male bilder med ord? Kjøp deg en plate sjokolade, en kopp kaffe eller en is og skriv ned hvordan den aller første smakebiten oppleves. Ikke vær så banal at du skriver:»sjokoladen var god.» Enhver person som har spist sjokolade vet at det er godt. Kjenn på nyansene i smakene, hvordan det bitre møter det søte, den kremaktige konsistensen når den smelter på tunga og den litt søte, honningaktige ettersmaken. Det er dette du skal beskrive, ned til hver minste detalj.

Kaffekopp

Hvordan smaker egentlig kaffen din?

Så når skal du ta penselen fatt og male? Er målet ditt å selge eller appellere til leseren, og overbevise målgruppen til en bestemt handling, kan du være kreativ. Vil du informere eller formidle harde fakta, vær objektiv.

Hva er den beste beskrivelsen du har lest?